illustrasjonsfoto: Pixabay/ SocialButterflyMMG
Del saken
  •  
  •  
  •  

Mange familier som har familiemedlemmer med et alkoholproblem har et vanskelig forhold til denne den høytiden vi er inne i, konstaterer forskning.no.

Mellom 7 og 10 prosent av befolkningen antas å få et alkoholproblem i løpet av livet. Men lidelsen går også hardt ut over familie og venner. Alkoholisme koster i tillegg samfunnet enormt mye, både økonomisk og sosialt.

Selv om problemet er stort, kommer få i det hele tatt i kontakt med behandlingsapparatet på grunn av drikkingen sin.

Forskerne anslår at rundt 7 prosent av de med alkoholproblemer får behandling i form av medisiner for dette. Denne andelen er lavere enn i andre europeiske land som det er naturlig å sammenligne seg med. Det viser en vitenskapelig artikkel som en gruppe norske rusforskere har publisert.

– Det har nok vært mindre tro på medisiner her i Norge enn i mange andre land, sier Anne Taraldsen Heldal. Hun er hovedforskeren bak studien og jobber som lege og forsker på Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Sørlandet sykehus.

– Dette kan ha sammenheng med at vi i Norge har hatt en mer moralsk forståelse av hva alkoholavhengighet er, mener hun.

– Det har vært en tradisjon for å tenke at det å drikke er et spørsmål om moral og at løsningen er å få pasienten til å ta seg sammen.

Synet på avhengighet har endret seg. Sosiale problemer står ikke lenger som den eneste forklaringen på alkoholisme. I dag vet forskere at det ligger biologiske faktorer bak, selv om de ikke har funnet ett bestemt gen som styrer denne avhengigheten, skriver forskning.no.

– Det er likevel stor enighet om at genetikk betyr noe. Vi vet at alkoholisme er mer utbredt i noen familier. Og i tillegg vet vi at psykologiske faktorer, som for eksempel traumer, betyr noe, sier Heldal.

Hennes kollega, rusforsker John–Kåre Vederhus, mener ifølge forskning.no at det fortsatt er knyttet en del skamfølelse til det å miste kontrollen over drikkingen sin. Pasienten presenterer derfor ikke alltid dette som det egentlige problemet når de oppsøker lege.

En undersøkelse han og kolleger gjorde ved Sørlandet sykehus viste at 62 prosent av pasientene som ble lagt inn ble spurt om røykevaner. 44 prosent ble spurt om drikkevaner.

Det var også en lavere andel av dem som hadde et risikofylt alkoholbruk som ble anbefalt å drikke mindre eller å slutte enn de som røkte. De med et risikofylt alkoholforbruk fikk også i mindre grad rådgiving enn røykerne.

  •  
  •  
  •