Tilhengere av pakistanske bevegelsen Jamat-e-Islami dekker til både hår og ansikt(AP Photo/B.K. Bangash)
Del saken
  •  
  •  
  •  

Fokus på hår i islam skaper ofte stor debatt. Tildekking med hijab eller andre gevanter engasjerer og provoserer.

Men islam er ikke alene blant religionene i sitt merkelige fokus på hår. Dette har den svenske religionslæreren Daniel Sundin skrevet en hel bok om: «Religion och hår».

Sundin medgår at islam står i en særstilling når det gjelder hårfokus. Men også i kristendommen og de andre religionene får hår stor oppmerksomhet, hvis man leter i Koranen, Bibelen og andre religiøse kilder.

I presentasjonen av boken spør Sundin:

Hvorfor lar en del ortodokse menn håret gro ved tinningene i lange krøller? Hvorfor barberte kristne munker toppen av hodeskallen? Hvorfor ofrer hinduistiske kvinner sitt lange hår til Vishnu? Hvorfor klipper ikke sikher seg og hvorfor har de turban?

Hvorfor finner Samson sin styrke fra håret? Hadde virkelig Jesus langt hår? Hadde virkelig Muhammed fire fletter? Og hvorfor barberer alle buddhistiske munker hodet når Buddha alltid fremstilles med hår?

Identitet og islam

Et viktig stikkord er identitet. Håret forteller omverdenen hvilken religion du tilhører, og blir på den måten en identitetsmarkør. Nettopp derfor blir det så stort engasjement rundt f.eks. hijab, siden en hijab er en tydelig markør for en identitet som skiller seg fra andre identiteter, i praksis alle som ikke er muslimer. Dette trenger ikke å være ondsinnet. Men uansett hvordan man vrir og vender på det, så deler slike identitetsmarkører «oss» fra «dem».

Islam er den religionen som er mest opptatt av hår, også kroppshår. Ifølge en hadith mente Muhammed at både menn og kvinner skulle fjerne eller trimme håret under armene og nedentil.

– Når en religion mener så mye om hvordan de troende bør se ut på håret, kan det virke litt paradoksalt at Koranen på toppen av det hele krever at kvinner må dekke til håret sitt, påpeker Sundin ifølge forskning.no.

Sliter du med å skille muslimen fra hipsteren? Hipsteren har bart! Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Buddhister

Buddha, med hår. Pixabay

Da Buddha ble et opplyst menneske fjernet han selv håret sitt. Og en buddhistisk sutra sier at hår ikke får bli lengre enn to fingerbredder.

Ved å fjerne håret følges Buddhas oppfordring om å oppgi menneskelig begjær. Mye begjær er jo knyttet til hvordan vi ser ut, og håret er en viktig del av dette.

Sikher

Sikhismen er en ung religion, kun 500 år gammel. Noen beskriver denne religionen som en mellomting mellom hinduisme og islam. Mennene må la håret gro og gå med turban. Det lange håret må være velstelt. På hjemmesiden til Sikher i Norge står følgende:

– Turbanen er sterkt knyttet til sikhenes identitet og synlighet. I dag har man ulike assosiasjoner knyttet til turbanen.

Nok en gang: Det handler om identitet. Mange forbinder dog turbanen med islam, noe man kjenner igjen fra karikaturstriden, hvor en terrorist ble fremstilt med bombe i turbanen. Det er ikke uvanlig at sikher opplever å bli forvekslet med muslimer. Det er også en del muslimer som bruker turban, for eksempel i Iran og Afghanistan.

Jødene

Ortodokse jøder lar håret gro ved ørene fordi Toraen, jødenes hellige skrifter, påbyr det. Her står det: «Dere skal ikke runde av håret på sidene og rake skjegget i kantene».

«Runde» tolker jødene som at de ikke kan trimme håret med barberkniv, pinsett eller lignende. Det er imidlertid tillatt å bruke saks.

De fleste jøder mener at de kan etterleve påbudet ved å la kinnskjegget vokse. Men særlig de såkalte hasidiske jødene – en jødisk sekt med røtter i 1700-tallets Øst-Europa – tar påbudet et skritt lenger.

Kristendommen

Jesus, med skjegg og langt hår. Foto: Kharbine-Tapabor/REX

Selv om vi vet lite om hvordan Jesus så ut, fremstilles han stort sett alltid med langt hår og skjegg. Men på de eldste bildene av Jesus er han glattbarbert med halvlangt hår, slik den romerske moten var på den tiden, ifølge forskning.no.

Apostelen Paulus er en viktig person i kristendommen, og det er han, ikke Jesus,  som kom med de første kristne påbudene om hår. I et av brevene sine til menigheten i den greske byen Korint gir apostelen beskjed om at kvinner skal ha langt hår og at menn skal ha kort hår.

Daniel Sundin kommenterer at det første har fått svært mye å si. Det siste – om mennene – er ikke blitt tolket som like viktig.

Les også: JanuHAIRY: Kvinner lar kroppshåret gro og forventer hyllest for sitt modige valg

Ikke bare i religion

Hår skaper engasjement også utenfor en religiøs kontekst. De senere årene har det dukket opp stadig flere kvinner som nekter å barbere seg på legger og under armene. Dette er en protest mot det de oppfatter som kvinneundertrykkende skjønnhetshysteri. Noen hyller disse jentene, andre finner det hele nokså usmakelig og nesten urent. Men i de vestlige samfunn er dette uansett kvinnenes eget valg.

For ikke veldig lenge siden var det nesten utenkelig at gutter og menn hadde langt hår. Dette endret seg med The Beatles og hippie-generasjonen. Da var også reaksjonene blant konservative sterke, det ble oppfattet som «skittent».

 

  •  
  •  
  •