Hjemmeskole har vært en ny erfaring for mange foreldre den siste måneden. Pixabay.
Del saken
  •  
  •  
  •  

Coronapandemien skaper usikkerhet og uforutsigbarhet i hverdagen. Barnefamilier har vært sammen hele døgnet. Det gir utfordringer.

Nå som skolene skal åpne igjen er det mange foreldre som føler usikkerhet og bekymring. Et betydelig mindretall sier i undersøkelser at de vil fortsette å holde barna hjemme, til tross for at helsemyndighetene sier at det er trygt å sende barna i barnehager og på skolen, siden barn er lite utsatt for smitte. I et innlegg i VG kommer psykologer fra Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). med noen råd.

– I denne situasjonen er det helt normalt å kjenne på litt frykt, mer stress og føle seg mer sårbar. Da kan det være vanskelig å være den trygge gode mammaen eller pappaen du ønsker å være, sier psykolog Annette Johannessen i Bufetat.

Barna merker det hvis foreldre er bekymret. Johannesen mener derfor det er viktig at foreldre snakker med barna om coronakrisen på en faktabasert måte. Men man trenger ikke fokusere på de verst tenkelige scenarioer.

Hvis barnet ikke får informasjon av voksne, så vil de benytte fantasien til å danne sitt eget bilde av situasjonen, som ofte er langt verre enn virkeligheten. Særlig redde er barna for at noen de er glade i skal bli syke eller dø av corona.

– Det er en balansegang mellom å verken bagatellisere eller overdrive når du snakker med barn om corona. Barna må kunne stole på informasjonen du gir. Da er det viktig at du alltid snakker sant. Sett deg inn i faktabasert kunnskap, og gi saklig informasjon som vektlegger sannsynlige utfall, Ikke snakk om det verste som kan skje, sier Johannessen.

Les også: Hva skal barnefamilien finne på mens corona herjer?

Digitalt samvær

Vanligvis bekymrer foreldre seg for at barna bruker for mye tid på Play Station og sosiale medier. Men i den situasjonen vi opplever nå, kan digitale verktøy være en delvis erstatning for tapt sosialt samvær, ifølge psykolog Tine Ramstad i Bufetat.

– Den digitale hverdagen er blitt en sosial arena for mange barn. Normalt sett er foreldrenes bekymring at barna bruker for mye tid på PC med spill og digital kontakt med venner, sier Ramstad.

I perioden med corona-isolering kan barn i større grad oppmuntres til å spille med jevnaldrende. Så kan foreldrene gå tilbake til noe mer vanlige reglene med begrensing av skjermtid når skoler og barnehager åpner igjen.

Hun legger til at når skoler og barnehager åpnes, kan foreldrene gå tilbake til noe mer vanlige reglene med begrensing av skjermtid.

hjemmesiden har Bufetat listet opp noen ulike utfordringer og råd for barn i ulik alder. Målsetningen er å sørge for at barn og unge føler seg trygge.

De minste barna (0-3 år)
De minste barna vil i hovedsak trenge en voksen som ikke stresser og som er til stede. Barn i denne alderen lever i øyeblikket, uten tidsperspektiv, og er mindre bekymret enn de eldre barna. Småbarna bruker foreldrene eller de nærmeste omsorgspersonene som anker, og derfor er de trygge når du er trygg.

Små barn (4-6 år)
Barn i alderen 4 til 6 år vil trenge forklaringer. Men forklaringene må være korte, slik at barnet kan forstå. Det du sier må også være sant. Forklar at barna er hjemme fra barnehagen på grunn av et virus som kan smitte mange, og at for å hindre dette må alle barn og foreldre som kan, være hjemme til smitten er stoppet opp. Si at det kommer til å gå bra.

Det er viktig at barnet får nok informasjon, for i denne alderen «fyller de inn» informasjon selv for å forstå hva som skjer i verden. Og den informasjonen de må finne på selv er ofte verre enn virkeligheten. Så lytt og forklar med så enkle og presise svar du kan.

Skolebarn (7 -12 år)
I alderen 7 til 12 år utvikler barna seg mye. Blant annet utvikler de evnen til å sette seg inn i andres situasjon og å se for seg alvorlige konsekvenser. Derfor vil det være spesielt viktig for barn i denne alderen at du er en trygg voksen som hjelper barnet ved å gi trygg informasjon.

Barn i denne alderen vil kunne få informasjon fra andre enn deg som forelder gjennom det de søker på selv, ser på TV og det de leser på sosiale medier. Det skrives mye forskjellig om viruset om dagen. Det kan derfor være fint å snakke med barnet om hva de har lest. Lytt til dem og si at du forstår hvorfor de er bekymret.

Samtidig kan du rette opp i misforståelser, dersom barnet tror noe er verre enn det det egentlig er. Hjelp barnet med å forstå informasjon som kommer fra gode kilder som eksempelvis Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.

Ungdom (13 – 18 år)
Ungdommene tror antakelig ikke at du som forelder sitter med fasiten. Derfor kan det være greit å spørre ungdommen litt før du selv begynner å informere og forklare – slik det er naturlig å gjøre med de yngre barna.

Det kan også være greit å vite at fra 13-14-årsalderen er venner og det sosiale nettverket det viktigste for de fleste. Derfor vil det være en stor overgang for mange ungdom å være mindre ute og mer inne med familien. Og selv om det kanskje ikke er så lett, så prøv å være den stabile og trygge voksne selv om du blir oppgitt og lei med en frustrert ungdom i hus. Vær på tilbudssiden selv om ungdommen synes du er en fossil. Så får man bare gjøre det beste ut av det, så godt man kan.

  •  
  •  
  •