Skjermdump fra hjemmesiden til Michel Guérard. Mat i verdensklasse er verdt en reise.
Del saken
  •  
  •  
  •  

Mastercard har reklameserien Priceless, hvor de fremhever gleden av opplevelser, selvsagt gjort mulig av Mastercard og 20 % ågerrente. Men reklamen er allikevel vellykket. For opplevelser er – om ikke priceless – så verdt ganske mye.

Når man oppnår en viss alder begynner man å se tilbake. Selvsagt ser man fremover også: Man bekymrer seg over barna, fremtiden, innvandringen, økonomien, identitetspolitikken etc.

Men man passerer 50 år, og vet at sannsynligvis er mesteparten av livet allerede levd. Da begynner man å mimre.

De fleste av oss kjenner vel en far eller bestefar som forteller de samme historiene gang på gang. Det er opplevelser som har satt spor, minner som har preget et liv. Min far er av den innesluttede typen, som ikke forteller så mye.

Det er et savn. Særlig barnebarn har godt av å høre de gamle historiene. Selv om det kanskje blir kjedelig ved den tiende repetisjonen.

Historie har vært min store lidenskap gjennom livet, og ingenting gjør historie mer levende enn muntlig overlevering av noen som faktisk levde gjennom begivenhetene. Min onkel som rømte fra Ungarn i 1956, han var 16 år. Det gjør inntrykk å høre om hvordan en 16 år gammel gutt rømmer fra sine foreldre og sitt land, for å slippe under kommunismens undertrykkelse.

Jeg har møtt kroater som forsvarte hjemmene sine mot serbisk aggresjon, og som mistet familiemedlemmer. Jeg har møtt noen av heltene som deltok i tungtvannsaksjonen i Rjukan.

En gang hadde jeg en flere timers lang samtale med historikeren Hans Fredrik Dahl, som nettopp hadde utgitt sin fabelaktige biografi av Quisling. Et minne for livet for en ung historiestudent.

Mange av opplevelsene, som har satt dype spor i mitt liv, er tilnærmet gratis. Kanskje kjøpte jeg to-tre øl under samtalen med Dahl, kostnad den gangen var ca 25 kr pr. øl.

Samtalene med besteforeldre, tilfeldige møter og foredragsholdere er også noe som ikke kostet noe særlig.

Men jeg har noen opplevelser som virkelig kostet penger. For noen kan det være den ene gangen i livet man drar på laksefiske i Canada, eller tar et halvt år fri fra jobben for å seile. Uansett hva det er: Siden vi bare har ett liv, så har det stor verdi å «skli ut» noen ganger. For minnene er gull verdt.

I 1994 hadde jeg ingen mulighet til å reise til fotball-VM. Jeg var student, USA var dyrt og langt unna.

Men i 1998 var fotball-VM i Frankrike. Jeg og min kjæreste (nåværende kone) bestemte oss raskt: Norge mot Brasil, dette måtte vi bare oppleve. Bare billettene kostet 4000 kr, en enorm sum den gangen. Vi overnattet utendørs en natt. Vi skaffet gratis overnatting hos bekjente. Og vi fikk oppleve den magiske kvelden, 23. juni 1994.

Syv år senere var det ny tur på gang. Det kostet masse penger å skaffe fly, hotell og billett til finalen i Champions League. Liverpool mot AC Milan. Jeg var der, med to gode kamerater (en mistet flyet hjem). Tidenes mest dramatiske finale. Jeg får fortsatt gåsehud når jeg tenker på det.

Dette er minner for livet. Som når vi besøkte den legendariske restauranten til Paul Bocuse.  Eller Arzak i San Sebastian. Eller min personlige favoritt Michel Guérard. Eller den gang verdens beste restaurant Fat Duck i Bray utenfor London.

Man skal ikke leve over evne. Men noen ganger i livet må man rett og slett gi litt blaffen, og ofre noen ressurser for de helt store opplevelsene. Virkelig store opplevelser varer i mange tiår. Etter min mening er de verdt hver eneste krone.

Så hvis du har en hemmelig drøm om safari i Afrika eller luksuscruise i Karibbien: Kjør på. Du lever bare en gang!

  •  
  •  
  •