Hvor mye bestemmer genene for vår tilfredshet med livet? Illustrasjonsbilde. Pixabay/jill111
Del saken
  • 10
  •  
  •  

Hvor fornøyde vi er med livet kan arves og kommer delvis an på personligheten vår, viser ny studie. Forskning.no spør: Hvor stor betydning har genene kontra miljøet?

I en ny studie fant forskere at genetiske faktorer står for cirka 30 prosent av variasjonen i livstilfredshet/lykke. Særlig graden av personlighetstrekkene ekstraversjon og nevrotisisme er avgjørende.

Espen Røysamb ved Psykologisk institutt, UiO ledet et team av forskere som ville undersøke hvor mye genene hadde å si for disse individuelle forskjellene. Studien ble i august 2018 publisert i Scientific Reports – Nature.

De fem store personlighetstrekkene
Den såkalte femfaktormodellen beskriver menneskers personligheter inndelt i fem personlighetstrekk som hver består av seks underordnede personlighetsfasetter. Studien viste at fire fasetter var utslagsgivende: tendens til aktivitet, positive emosjoner, angst og depresjon.

De to første virker positivt og sorterer under ekstraverson, de to siste reduserer lykke og sorterer under nevrotisme.

Personlighet betyr noe for lykken
– At positivitet og energi er bra, mens angst og depresjon trekker ned, er ikke overraskende. Det interessante med studien er at andre personlighetstrekk ikke hadde noen selvstendig betydning for livstilfredsheten, understreker Røysamb.

Livstilfredsstillelsen driver av fire «grunnstoffer» i parsonligheten: nemlig tendens til aktivitet, positive emosjoner, angst og depresjon.

Det har altså ikke noe betydning for lykken om vi genetisk sett er sosiale, spenningssøkende, varme, impulsive, for å nevne noen av de andre fasettene.

Sterk miljøfaktor
Miljøfaktoren er altså på 70 prosent, betydelig større enn den genetiske. Betyr dette at vi kan være «vår egen lykkes smed»?

– Ja, vi vet at miljøpåvirkningen – livshendelser, belastninger, sosiale relasjoner og helse – har større betydning enn arvfaktoren. Og dette er viktig, for det er jo slik at vi delvis kan utforme vårt eget miljø, utvikle våre sosiale relasjoner, skape glimt av hverdagsglede og trene opp mestringsstrategier, sier Røysamb.

Trene på å bli lykkelig
Så miljøfaktoren medfører at sosiale relasjoner, fysisk aktivitet etc. spiller inn på hvor tilfredse vi er med livet. Dette betyr at vi kan trene opp nye tankemønsteret, og så og si trene på å være lykkelig. Røysamb bruker et interessant eksempel fra idretten.

Undersøkelser fra medaljevinnere i OL viser at bronsevinnere er i gjennomsnitt mer fornøyde enn sølvvinnere. En forklaring kan være at sølvmedaljevinneren fokuserer på gullet som glapp, mens bronsevinneren er glad for at han unngikk fjerdeplassen.

– Dette kan vi overføre til våre hverdagsliv. Hvis vi stadig går rundt og tenker på gullet som glapp, blir hverdagen fylt med nederlag, men vi kan trene på bronsevinning, minne oss på alt som kunne vært verre og således styrke vår mentale takknemlighetsmuskel.

Lykke er helsepolitikk
Livskvalitet, livstilfredshet og lykkefølelse henger tett sammen med vår psykiske folkehelse. Ulikhet i opplevd livskvalitet og psykisk helse betraktes som et folkehelseproblem.

Røysamb mener vi trenger flere studier av samspill mellom gener og miljø, for å bedre kunne påvirke miljøfaktorene slik at de kan øke utnyttelsen av folks iboende potensiale.

Nordmenn scorer høyt på internasjonale lykkeundersøkelser som World Happiness Report, men det er fremdeles store individuelle forskjeller på hvor fornøyde vi sier at vi er.

  • 10
  •  
  •