Elever på videregående skole. Tenåringer. Elevene slapper av ved bokskap. Har pause. Ung gutt står utenfor fellesskapet. Foto: Thomas Brun / NTB NB! MODELLKLARERT
Del saken
  •  
  •  
  •  

Om en husker de snille, de pliktoppfyllende, slike som knapt sa ett eneste ord. Bortsett fra til læreren, men det var som regel kun pensum.

Det var noen usynlige i klassen, de som en har nærmest glemt. Slike som aldri gjorde noe galt, de nasket ikke i butikken, ei heller ble de fulle i ungdommen. De var sjelden tilstede da noe galt foregikk, om de var så forsvant de fort.

Det var de som satt foran i klasserommet, gjerne rett foran kateteret, og rakk opp hånden, så ofte som mulig. De var liksom ikke med i gjengen, de sa sjelden så mye, og gjorde ikke et stort nummer ut av seg selv.

Les også: Unge gutter lærer om sex ved hjelp av porno

Men for å følge menneskers utvikling så må de også vokse opp, skriver Aftenposten. Det har blitt foretatt mange langtidsstudier, men da har ikke fokuset vært rettet mot denne gruppen. Forskere har vært mere interessert i de som gjorde gale ting, hvordan de ville klare seg i livet.

Forsking viser at de «snille» hadde få venner, og kom sent i gang med det motsatte kjønn.

Det har blitt sagt at det er bra om ungdom gjør noe galt, da får de også den erfaringen med seg i livet. Da får innsikt i rett og galt, og kan derav finne seg selv, utvikle selvsikkerhet og etablere trygge roller og identiteter. Det samme gjelder sosial omgang, da får en utviklet vennerelasjoner, tillit og sosial kompetanse.

En kan dele de som gjør noe galt i ungdommen i to, en liten gruppe begynner tidlig i barndommen å bryte regler og normer. De kan utvikler alvorlige problemer som følger dem inn i voksenlivet. Flertallet begår noen milde normbrudd, men sjelden noe alvorlig. En slik erfaring kan være nyttig.

Les også: Den sinte tenåringen

Men de som aldri gjør noe galt. De synes å være sky, innadvendte og utenfor fellesskapet hvor en gjør slike erfaringer. Forskning viser at denne gruppen er ofte preget av for sterk selvkontroll. De er innadvendte, sjenerte, har få venner og venter med kjærester og sex.

Norske forskere har drevet studien Ung i Norge i over tredve år. De har studert et representativt utvalg siden de var i tenårene i 1992. Nå er de rundt førti år. Forskningen avdekket at det ikke er noen grunn til å bekymre seg for de som aldri gjør noe galt. I voksenlivet gjør de det like bra, eller bedre enn andre. De har fått god utdanning, de tjener bra, få er blitt arbeidsløse eller trygdet. De har klart seg mye bedre enn dem som gjorde mange norm- og lovbrudd.

Funnene gjelder både for gutter og jenter.

Forskningen konkluderer med at en bør ikke bekymre seg over slike som aldri gjør noe galt. Selv om de går glipp av spennende erfaringer og lærdommer.

  •  
  •  
  •