Foto: Frank May / NTB scanpix NB! MODELLKLARERT
Del saken
  • 96
  •  
  •  

Forskning viser at at lekser har minimal eller ingen effekt på læring hos barn. Hvorfor har vi da fortsatt lekser i norsk skole? Hva er positivt og negativt med lekser?

Konklusjonen av forskning på lekser kan oppsummeres slik: De fremste forskere er stort sett enige om at lekser har en minimal positiv effekt på jenters læring, og null positiv effekt på gutters læring. Forskningen viser at lekser ser ut til å styrke eldre elevers evne til planlegging og å ta ansvar, men at yngre barn ikke ser sammenhengen mellom lekser og ansvar.

Ikke bra for de yngste

De yngre elevene opplever at leksene tar tid fra annet som barna heller vil gjøre. Forskere som Ingrid Westlund og Alfie Kohn sier derfor nei til lekser til de yngste barna. Harris M. Cooper mener derimot at de bør få lekser for å kunne tilegne seg gode studievaner.
Skal man gi lekser, bør de være individuelt utformet:

– Leksespørsmålet er for stort til å reduseres til et ja/nei spørsmål. Lærere som gir lekser, kan imidlertid ha nytte av forskningsresultater når de reflekterer rundt hensikten med lekser og hvordan de bør utformes.

De forskerne som anbefaler lekser for elever i alle aldre, er enige om at lekser da bør være individuelt utformet, og at læreren må gi tydelig beskjed om hva målet med den enkelte leksen er. Dette betyr at skal man ha lekser i norsk skole, må dagens lekser endres.

Lekser og familieliv

Lucas Gottzén fra Linköpings universitet sier i sin studie at lekser kan påvirke familiesituasjoner på måter som ikke oppfattes positivt, ettersom leksene krever mye tid og kan føre til en god del diskusjon.

Mange familier kjenner seg nok igjen her. At lekser uten særlig mening skal skape krangel og dårlig stemning i hjemmet, er helt unødvendig.

For mye lekser gir psykiske plager

Psykolog Jørn Grønvold ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i Sør-Troms mener at økt press i skolen sperrer for læring. Dette kan gi barna et negativt selvbilde.

Grønvold forteller til Harstad Tidende at henvisningene til BUP de tre siste årene har økt med 80 prosent. Han har eksempler på at små barn daglig har grått et par timer over leksene. Foreldrene er fortvilet, men kan ikke gjøre annet enn å sitte sammen med barna mens de arbeider med leksene. – Foreldrene må bli flinkere å si fra til skolen når det legges for stort arbeidspress på barna, for dette er skolesystemets feil.

USA ser også utfordringer

Studier i USA viser at lekser gir negativ effekt, spesielt om man går utover anbefalt leksetid som er 10 minutter * klassetrinnet. For eksempel 10*2=20 minutter for en 2. klassing.

Eksperter sier det kan ha negative konsekvenser for små barn hvis de presses til å gjøre mer lekser enn anbefalte 10 minutter * klassetrinn.

– Data viser at lekser utover dette virker negativt inn på elevenes innstilling til skolen, men også på karakterer, selvtillit, sosiale evner og livskvalitet, fortalte Donaldson-Pressmann til CNN.

Et leserbrev i VG

– Lekser bryter med menneskerettighetene. De ødelegger barnas fritid; de hindrer deres hvile, og de ødelegger skillet mellom skole og fritid. Jeg mener ikke at hver enkelt lekse er
konkret mishandling av hvert enkelt barn. Men i sum, og i sitt omfang, mener jeg systemet med lekser er overgrep (…) Lekser er i beste fall en fortidslevning; en arv fra en tid da barna brukte mindre tid på skolen. For femti år siden gikk ikke barna på skole hver dag i uka. (…) Lekser er arbeid etter arbeidstid. Ingen voksen person ville akseptert at arbeidsgiveren uten videre forventet at han skulle jobbe en time eller to på kvelden, etter at arbeidsdagen egentlig var over. (…) Livet er mer enn lekser. Mye mer. Artikkel 24 i FNs menneskerettighetserkæring: Alle har rett til hvile og fritid, herunder en rimelig begrensning av arbeidstiden.

Konklusjon og anbefaling til skolen

Forskning viser at lekser ikke er nødvendig for at barn skal lære, og at effekten er minimal. Det finnes likevel noen andre positive ting med lekser, dersom utforming av leksene gjøres riktig. Da må i så fall dagens praksis endres.

Ser man på anbefalt tid til lekser i USA (10 minutt * klassetrinn), kan man anta at trøtte unger, etter skoletid, som har lyst til å leke og gjøre andre ting i tiden før eller etter middag, i de aller fleste tilfeller IKKE klarer å gjøre leksene på anbefalt tid. Dermed er man inne på de negative effektene som omtales ovenfor.

Noen argumenterer mot lekser ved å si at «lekser skaper sosial ulikhet fordi ressurssterke familier har mer tid til å hjelpe barna med leksene» Dette er etter min mening en avsporing. Man bør heller se på det faktum at lekser faktisk ikke gir noen effekt på læring, fremfor å fokusere på «sosial ulikhet». Ingen familier og barn er like uansett, heldigvis.

Noen argumenterer for lekser ved å si at «lekser er positivt og bidrar til en fin stund hvor vi foreldre og barn er samlet». Vel: Skal vi tro forskningen, utgjør disse familiene unntakene. Disse familiene kan gjerne ha sin familiestund rundt skolematerialet, men det er absolutt ikke en god nok grunn til å pålegge alle andre elever det samme.

Når forskningen viser at lekser, slik de gis i dag, har en negativ effekt på elevene og ingen effekt på selve læringen, blir lekser helt unødvendig i norsk grunnskole. Hensynet til barnas fritid bør vektlegges mer. Som legen skrev i VG: «Livet er mer enn lekser. Mye mer.»

[socialpoll id=”2523749″]

  • 96
  •  
  •