Illustrasjonsfoto: Stress kan redusere livslysten kraftig. Foto: Pixabay/ JESHOOTScom /
Del saken
  • 27
  •  
  •  

Vi lar oss stresse av familieliv, krav om egenutvikling, karriere, sosialt liv og tidspress, skriver Forskning.no. Rune Jonassen, klinisk psykolog og forsker ved Universitetet i Oslo, forklarer stress som den tilstanden der vi opplever at krav overstiger, eller nærmer seg nivået for hva vi er i stand til å håndtere.

Stressreaksjoner er normale fysiske responser som settes i gang når vi føler oss truet. Stresset en såkalt fight–or–flight respons i kroppen som hjelper oss å overleve.

Når reaksjonen virker som den skal, øker pulsen og vi puster raskere. Stresshormonet kortisol frigjør glukose i muskulaturen og i leveren, blodårene trekker seg sammen og blodtilførselen føres vekk fra fordøyelsesorganene og ut til viktige muskelgrupper, for å gi kroppen ekstra med energi slik at den kan forsvare seg selv.

Immunforsvaret skjerpes også under kortvarig akutt stress ved at vi får flere hvite blodceller i benmargen. Det kan hjelpe kroppen med å takle sårskader. Men dersom stresset blir kronisk, svekkes immunforsvaret i stedet.

Stress og fysiske plager
Tidligere forskning har blant annet vist at stress og fysiske plager går hånd i hånd. Stress er ofte forbundet med psykosomatiske symptomer. Dette er kroppslige symptomer med psykiske årsaker.

– Høye nivåer av stresshormonet kortisol er forbundet med en rekke sykdomsformer. En av grunnene til dette er at stresshormonet forteller kroppen at immunforsvaret nå skal fungere på et lavere nivå, sier Jonassen.

Ved at kroppen blir plassert i en slik alarmberedskap over lang periode, slutter cellene i immunforsvaret å respondere på betennelsene og virusene i kroppen. Dermed kan stress gjøre at vi blir lettere syke.

– Mye kroppslig og psykisk sykdom er forbundet med stress. Utvikling av sykdommen man allerede har, kan også påvirkes negativt av stress, forklarer Jonassen til nettsiden.

Autoimmune sykdommer
Kronisk stress, altså stress som vedvarer over lang tid, er i stand til å sette i gang ulike autoimmune sykdommer i kroppen. Dette er sykdommer der immunforsvaret begynner å kjempe mot sine egne vev og celler, fordi kroppen oppfatter sine egne komponenter som fremmede.

Det kan gi sykdommer som diabetes, leddgikt, multippel sklerose eller lupus – en kronisk revmatisk sykdom. Kronisk stress kan også føre til utilstrekkelig blodtilførsel til huden og mage-tarm–kanalen, som i sin tur kan bremse ned stoffskifteprosessen. Maten kan bli fordøyd saktere og det kan oppstå sykdommer og lidelser i mageområdet.

Stress rammer i tillegg huden. Når vi er i en stresset situasjon, får huden for lite oksygen og næringsstoffer, som vanligvis blir tilført gjennom blodet. Dette kommer tydelig frem i form av allergier, kvalme, kviser eller kløe. For å nevne noen eksempler som nevnes av Forskning.no. Det kan også føre til andre plager.

– På toppen av sykdom som medfører nedsatt livskvalitet og høy samfunnsøkonomisk belastning, finner vi depresjonene, sier Rune Jonassen til Forskning.no.

Kan føre til depresjoner
Faren ved å leve under stress over tid, ligger i at belastningene og uroen kan gli over i en depressiv tilstand. Sammenhengen mellom depresjon og stress kjenner Jonassen godt til, da han har forsket på dette i flere år, skriver Forskning.no.

En hypotese er at depresjonen kan ha en funksjon, nemlig å skjerme personen fra flere belastninger.

–Depresjon rammer en fjerdedel av oss i løpet av livet. Det finnes en sammenheng mellom depresjon og antall negative livshendelser som avhenger av genetisk sårbarhet, men det er også en klar sammenheng mellom de totale kravene i livet og forekomsten av depresjon, sier han.

Hjerteproblemer
Kronisk stress over en lang periode kan også bidra til langsiktige problemer for hjertet og blodårene fordi hjertet slår for fort. Kronisk stress kan derfor øke risikoen for høyt blodtrykk, hjerteinfarkt eller hjerneslag.

–Traumerelaterte lidelser eller svikt i hjertefunksjonen hos personer med underliggende hjertesykdom, er eksempler på sykdom som kan knyttes til akutt stress, forteller Jonassen til Forskning.no.

Kan være positivt også
Men stress er ikke bare negativt for oss. Av og til kan det også gi positive effekter.
– Vi må skille mellom positivt og negativt stress, sier Nils Håvard Dahl til Forskning.no.

Han mener positivt stress er bra og nødvendig for at vi skal kunne yte vårt beste:
– En musiker eller skuespiller som skal opp på scenen, bør føle noe stress for å kunne yte sitt beste. Hvis opptreden er blitt så dagligdags at en overhode ikke føler noe tenning, blir fremføringen litt mer blodfattig.

Takket være stress kan vi oppleve ulike følelser som gjør livet vårt mer hendelsesrikt. Stress kan hjelpe oss til å overkomme nye høyder i livet og i jobben. Akutt stress kan altså være positivt ved at det kan hjelpe oss til å prestere.

Vi trenger altså til en viss grad stress. Noen ganger kan imidlertid stresset føles for overveldende. I slike tilfeller er det viktig å gjøre noen tiltak før det blir for sent.

– Mange vil peke på mindre krav til oss selv, mer tilstedeværelse og redusert arbeidsbelastning. Dette vil være stressreduserende, avslutter Jonassen.

  • 27
  •  
  •