Bilder fra rekonstruksjonen av funnene i Hellas. (Photo by Katerina HARVATI / Eberhard Karls University of Tuebingen / AFP) /
Del saken

Fragmenter av to hodeskaller som ble funnet i en gresk hule på 70 tallet er undersøkt ved hjelp av moderne teknologi.

Ved datering av fragmentene, som var fra en neandertaler og en homo sapiens, ble de anslått til å være 210.000 år gamle, skriver Daily Mail. Dette er over 150.000 år før man tidligere har anslått at homo sapiens ankom Europa.

Et internasjonalt team har brukt moderne metoder for datering og visuell rekonstruksjon. De har ikke kunne fastlå kjønnet til fossilene. Professor Katerina Harvati fra universitetet i Tubingen i Tyskland uttaler om funnene:

– De (fossilene) er minst 210.000 år gamle, mer enn 150.000 år eldre enn tidligere funn i Europa. Dette indikerer at den moderne menneskearten spredte seg utover fra Afrika langt tidligere enn vi har trodd tidligere, og støtter hypotesen om at dette skjedde i flere omganger.

– Dette ser ut som Homo sapiens, sier Torfinn Ørmen til forskning.no. Han er førstelektor ved OsloMet, og har skrevet bok om menneskehetens opprinnelse.

Forskerne er rimelig sikre i sin sak, og legger fram argumentene sine i en artikkel i Nature.

Forskerne har rekonstruert bakhodet, analysert skallen fra Hellas og sammenlignet med massevis av skalleformer, både nålevende moderne mennesker, tidlige Homo sapiens og neandertalere.

Og de mener det er snakk om en tidlig variant av moderne mennesker.

– Disse var ikke helt som nåtidsmennesker. De var mer grovbygde, sier Torfinn Ørmen, som støtter forskernes konklusjoner.

– Dette er overhodet ikke en neandertalerskalle. De hadde en skikkelig bulk på baksiden av hodet. Ingen andre hadde en form som neandertalerne.