Skuespilleren og dyrevernsaktivisten Doris Day er død, 97 år gammel. Foto: AP / NTB scanpix
Del saken
  •  
  •  
  •  

Den allsidige amerikanske skuespilleren, sangeren og dyrevernsaktivisten Doris Day er død, 97 år gammel.

Day var omringet av nære venner da hun sovnet inn i sitt hjem i Carmel Valley i California mandag morgen, opplyser Doris Day Animal Foundation.

– Hun var i utmerket fysisk form for alderen, inntil hun nylig fikk en alvorlig lungebetennelse, heter det i uttalelsen fra organisasjonen.

Som skuespiller ble hun på 1950- og 60-tallet blant de mest populære kvinnelige filmskuespillerne noensinne.

Doris Day er kjent ikke minst for å synge den Oscar-vinnende sangen «Que Sera, Sera (What Ever Will Bee, Will Be)» i Hitchcock-thrilleren «Mannen som visste for meget» (1956).

«Pillow Talk»

Mellom 1948 og 1969 spilte hun i 40 filmer – blant dem en rekke romantiske komedier, men også musikaler og dramafilmer, på 50- og 60-tallet.

Hun ble Oscar-nominert for én av dem, «soveromskomedien» «Pillow Talk».

Day var også berømt for sin fløyelsmyke stemme og blonde, kjernesunne image. Hun startet sangkarrieren som radiosanger i hjembyen Cincinnati. Siden ga hun ut en lang rekke plater.

Fanskaren var stor nok til at det i 2011 ble utgitt en samling tidligere upubliserte låter. Albumet «My Heart» nådde topp ti-lista i Storbritannia.

Selvbiografi

Days selvbiografi «Doris Day: Her Own Story» ble utgitt i 1976. Der delte hun sine opplevelser om pengeproblemer og tre mislykkede ekteskap, i kontrast til det lykkelige bildet som ble fremstilt gjennom Hollywood-karrieren.

Hun var gift med sin fjerde ektemann, Barry Comden, fra 1976 til 1981. Doris Days eneste barn, musikeren og plateprodusenten Terry Melcher, døde i 2004 etter lang tids sykdom.

I sine eldre dager brukte Day mye av tiden sin på å kjempe for dyrs rettigheter. Siden 1980-tallet var hun i stor grad pensjonert fra underholdningsindustrien og levd et tilbaketrukket liv.

Doris Day fylte 97 år 3. april.

Fakta om Doris Days filmer

Mannlig hovedrolleinnehaver i parentes:

* 1948– «Romance on the High Seas» (Jack Carson)

* 1949 – «My Dream Is Yours» (Jack Carson); «It’s a Great Feeling» (Dennis Morgan, Jack Carson)

* 1950 – «Young Man with a Horn» (Kirk Douglas); Tea for Two» (Gordon MacRae); «The West Point Story» (James Cagney)

* 1951 – «Storm Warning» (Ronald Reagan); «Lullaby of Broadway» (Gene Nelson); «On Moonlit Bay» (Gordon MacRae); «Starlift» (cameo)

* 1952 – «I’ll See You in My Dreams» (Danny Thomas); «The Winning Team» (Ronald Reagan)

* 1953 – «April in Paris» (Ray Bolger); «By the Light of the Silvery Moon» (Gordon MacRae); «Calamity Jane» (Howard Keel)

* 1954 – «Lucky Me» (Robert Cummings)

* 1955 – «Young at Heart» (Frank Sinatra); «Love Me or Leave Me» (James Cagney)

* 1956 – «The Man Who Knew Too Much» (James Stewart); «Julie» (Louis Jourdan).

* 1957 – «The Pajama Game» (John Raitt)

* 1958 – «Teacher’s Pet» (Clark Gable); «Tunnel of Love» (Richard Widmark)

* 1959 – «It Happened to Jane» (Jack Lemmon); «Pillow Talk» (Rock Hudson)

* 1960 – «Please Don’t Eat the Daisies» (David Niven); «Midnight Lace» (Rex Harrison)

* 1962– «Lover Come Back» (Rock Hudson); «That Touch of Mink» (Cary Grant); «Billy Rose’sJumbo» (Stephen Boyd).

* 1963 – «The Thrill of It All» (James Garner); «Move Over Darling» (James Garner)

* 1964 – «Send Me No Flowers» (Rock Hudson)

* 1965 – «Do Not Disturb» (Rod Taylor)

* 1966 – «Glass Bottom Boat» (Rod Taylor)

* 1967 – «Caprice» (Richard Harris); «Ballad of Josie» (Peter Graves)

* 1968 – «Where Were You When the Lights Went Out?» (Robert Morse)

* 1969 – «With Six You Get Egg Roll» (Brian Keith)

  •  
  •  
  •