Illustrasjonsbilde: 👀 Mabel Amber/Pixabay
Del saken
  •  
  •  
  •  

Odd Børretzen skrev noen kloke ord om øl i sin tid. «Noen ganger sier jeg til meg selv: -Ja. Men hvis ikke jeg hadde gjort det, hadde vel noen andre drukket?»

Andre kloke ord er risset ned i en av verdens eldste lovsamlinger. «Den vertsholder «bareier» som tar for høy pris for ølet skal kastes i vannet». Med andre ord druknes.

Det var Kong Hammurabi av Babylons rike som innførte denne lovsamling, det var risset inn på stein-søyle som stod midt på torvet til informasjon til folket for ca. 4000 år siden.

Tenk om det hadde skjedd i våre dager, da ville det blitt liv i leiren langs norskekysten.

Vi øl-elskere mener vi bør få tilbake de gamle lover fra Babylons rike. Tror du det kommer til å skje i kongeriket, når en pils koster ca. 100 kroner?

Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Det er i Østfold, Akershus og Hedmark fylkene der det drikkes mest alkohol (statistikk 2016) og sannsynligvis mye øl også, selv om prisene er høye. Noe av grunnen er de varme sommerdagene de siste årene, mikrobryggerier og ny etablering i restaurantbransjen spesielt i Østfold. Samt at det er mye penger blant folk.

I 2003 drakk en voksen nordmann 67 liter øl i året, men vi slår ikke tyskerne som drakk 120 liter i samme år . Derfor ser vi tyskere med litt større maver en vi her i Norge.

Ifølge bibelen er moder jord cirka 6000 år gammel, men hvor gammelt er ølet?

Forskningen viser at ølet har fulgt urbefolkningen frem til de begynte å dyrke jorden i Mesopotamia og Egyptens land for over 10000 år siden.

Det vil si at jorden måtte ha oppstått før bibelen oppdaget den. Sivilisasjonen utviklet seg langs de store elvene som Eufrat, Tigris, og selvfølgelig Nilen.

Hva livnærte de seg på?

Vann- og jordbruket sørget for å dyrke forskjellige arter som korn, frukter, jord-røtter med mer.

Når folket dyrket jorda og jorda trengte vann, så var det naturligvis de store elvene der urbefolkningen bodde som skapte befolkningsvekst når sivilisasjonen var i gang for ca. 10 000 tusen år siden.

Den viktigste næringskilden som utviklet mat var naturligvis kornet og brødet. Det gjorde sitt til at ølet raskt ble satt i sammenheng med brødet. Det sies på folkemunne, brødet falt i vannet og vips da var gjæringen i gang og etter få dager så vi dagens øl.

Foto: Vidar Ruud / NTB

Nåtidens brygging er naturligvis annerledes når de fleste bryggeriene kjøper ferdig produsert malt fra europeiske malterier.

Det som skjer; byggkornet blir vasket og renset, lagt i vann i cirka tre dager med 40% vanninnhold for å spire i et varmt rom i ca. fem dager. Da dannes enzymer i kjernen på byggkornet. Enzymene skaper stivelse og sukkersmak i kornet og er klar til tørking og risting i varmluft en viss periode til kornet har blitt til malt.

Malt kan fremstilles på mange ulike måter som skaper forskjellig smak og farger i ølet. Dessverre bruker de fleste store norske bryggerier mye bayermalt, fargemalt og pilsnermalt slik vi kjenner det fra drikkestedene i Norge.

Det er Humleblomsten som også skaper variasjoner i ølet. Humulus lupulus er en grønn slyngplante med kongle lignende form der man kun bruker hunn-blomst i produksjonen. Humlen gir ølet den karakteristiske bittersmaken som krydder i ølet.

I gamle teorier sies det at humlen har blitt benyttet i oldtidens «Babylon» der drikken ble brukt til å motvirke spedalskhet.

I de gamle dager var det mange teorier om øl.

Alle voksne drakk øl til høytider og fest i de gode gamle dager slik vi også gjør i dag.

Kom det et nyfødt barn til verden blir det «barsel øl fest», og ved bryllup drakk de «brude øl» og «gravøl» til begravelse.

Sommer, sol og utepils. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Det ble drukket øl til alle festlige og religiøse anledninger, for det var lovbestemt av «Kongen og makta», og kunne få alvorlige konsekvenser om det ikke ble fulgt opp.

De som var imot og ikke kunne brygge øl på tre år kunne risikere å bli utvist fra gård og grunn og måtte forlate landet.

Det står i kristendomsbolken kapittel seks og syv.

De religiøse myndighetene ber samtlige bønder å bidra med en skjeppe malt eller brygge øl for å være med på de religiøse sambæringsgilda (spleisefester).

I Gulatingsloven trues det med straffer like strenge som menneskedrap om man nektet å brygge øl på tre år, samt og ikke delta på de festlighetene som makta hadde bestemt. Skål for den, som ellers betyr kjærlighet, vennskap, god helse og lykke til på ferden.

Øl er viktig, Øl er sunt, Øl er livet

 

  •  
  •  
  •