Et nyoppdaget Fabergé Egg utstilt hos Wartski i 2014. Faberge Egg, Wartski jewellers, London, Britain - 07 Apr 2014. Foto: Guy Bell/REX
Del saken
  •  
  •  
  •  

Som hersker over verdens største land veltet Russlands tsar seg i en luksus få monarker kunne matche.

Fra 1885 til 1917 bestilte tsaren 54 emaljerte gullegg besatt med diamanter, saffirer og perler. Les historien om de verdensberømte Fabergé-eggene – og hvordan et egg havnet i en bankboks i Oslo.

Sanseløs luksus

Fra 1885 til 1917 ble det laget 54 Fabergé-egg til Romanovene, Russlands keiserfamilie. De fleste hadde en emaljert gullbase, og var rikt dekorert med diamanter, saffirer, perler, rubiner og smaragder.

Fabergé-eggene bestod av to deler: selve egget og en overraskelse inni.

Det første egget ble gitt i påskegave fra tsar Aleksander III til hans kone Maria Fjodorovna, født prinsesse Dagmar av Danmark – for øvrig grandtante til Norges Olav V.

Når egget åpnes, kommer det en gullplomme til syne, og der igjen finner man en liten høne av gull. Keiserinne Maria falt pladask for overraskelsen, og tsaren valgte derfor å bestille et nytt egg hvert år.

Etter Høne (Hen Egg) i 1885 fulgte blant annet Danske slott (Danish Palaces Egg) i 1890, et rosa egg som rommer ti miniatyrbilder av paleer og slott i Danmark og Russland samt av to keiserlige yachter.

Prinsesse Dagmar av Danmark. Som russisk keiserinne manglet hun ikke juveler. Foto: Sergej Lvovitsj Levitskij

Kroningsegget

Aleksander III døde i 1894, men tradisjonen med påskeegg ble videreført av sønnen Nikolai II, som imidlertid økte bestillingen til to egg – et til kona Aleksandra Fjodorovna og et til enkekeiserinne Maria.

I 1895 kunne Nikolai II dermed både presentere Roseknopp (Rosebud Egg) og Klokke med blå slange (Blue Serpent Clock Egg). Deretter fulgte egg som Liljekonvaller (Lilies of the Valley Egg) i 1898, Rosestaur (Rose Trellis Egg) i 1907 og Laurbær (Bay Tree Egg) i 1911.

Når lokket på Laurbær løftes opp, titter det frem en sangfugl som slår ut vingene.

Det kanskje mest ikoniske av alle Fabergé-egg er likevel Kroningsegget (Imperial Coronation Egg) fra 1897. Det skulle minnes Nikolai II og Aleksandras kroningsseremoni et år tidligere.

Kroningseggets sitrusgule emalje er dekorert med den sorte, dobbelthodede keiserørnen som var og fortsatt er Russlands riksvåpen, og inni ligger det en miniatyr av kroningsvognen som ble brukt i 1896.

Kroningsegget fra 1897. På bildet ses også en dåse med Nikolai IIs monogram. Gull og sort var tsarens personlige farger. Foto: Kim Nord

Høye skatter og barnearbeid

Fabergé-eggene hadde likevel både en økonomisk og sosial bakside. For Kroningsegget gav tsaren 5 650 sølvrubler i 1897. Til sammenlikning var urban gjennomsnittslønn 113 rubler per år i perioden 1884-1896.

I 1861 var Russlands livegenskap blitt oppløst, og 40 millioner slaver ble løslatt. Men de måtte betale dyrt for sin frihet: I 49 år skulle de betale avdrag til staten, med seks prosent rente. Slik kunne tsaren og hans tallrike familie fortsatt leve i sus og dus med alle palassene, juvelene og gallamiddagene.

Det var også usle arbeidsforhold ved juvelérfabrikken. Mens det var Peter Carl Fabergé og hans gullsmedmestre som nøye danderte eggene med diamanter og saffirer, stod løpeguttene i verkstedet for grovarbeidet – metall skulle smeltes, edelstener poleres.

Daglig kontakt med kjemikalier og syrebad gav varige mén for flere arbeidere, herunder barn og ungdom. Invalide arbeidere ble bokstavelig talt satt på gaten og raskt erstattet av nye.

Liljekonvaller fra 1898. Portrettene viser Nikolai II og hans eldste døtre, storhertuginnene Olga og Tatjana. Foto: Ninara/Wikimedia Commons

Spredt for alle vinder

Etter den russiske revolusjonen i oktober 1917, da bolsjevikene tok makten, ble all keiserlig eiendom konfiskert. På ordre fra Lenin ble Fabergé-eggene fraktet fra Sankt Petersburg til Moskva.

I sine første tiår var Russland ingen rik stat: Borgerkriger, hungersnød og politisk forfølgelse bidro til det. Flere ganger var pengemangelen så akutt at Kreml besluttet å selge Fabergé-egg til utlandet.

De første eggene ble avhendet kort tid etter revolusjonen, og i 1921 ble etaten Antikvariat opprettet for å organisere videre salg av kunstskatter plyndret fra russiske museer, kirker og adelsgods.

Etter at Stalin ble leder gikk ytterligere egg under hammeren i 1927, og fra 1930 til 1933 forlot hele fjorten Fabergé-egg Russland.

Fabergé-eggene ble spredt for alle vinder. Noen gikk tapt i den kaotiske revolusjonstiden i 1917, andre var lenge sporløst forsvunnet – frem til de ble funnet på de mest usannsynlige steder, blant annet et loppemarked.

Laurbær fra 1911. I toppen av treet sitter det en liten sangfugl.
Foto: Kim Nord

Gjenoppdaget i Oslo

I tillegg til de keiserlige eggene ble det laget en håndfull Fabergé-egg til søkkrike privatpersoner og innflytelsesrike familier, herunder Rothschild-familien, industrimagnat Alexander Kelch og hertuginnen av Marlborough.

Et av de ikke-keiserlige eggene, det såkalte skandinaviske egget, ble tilvirket en gang mellom 1899 og 1903 for en kunde i Sankt Petersburg. Under et skall av jordbærfarget emalje bor det en gullhøne naturalistisk emaljert i brune, røde og grå fargetoner og med diamantøyne.

Deretter følger det nesten åtti år hvor eggets skjebne er ukjent. Men i 1980 gjenoppdages det i bankboksen til avdøde Maria Quisling, enke etter Vidkun Quisling. Det antas at Quisling hadde tilegnet seg egget mens han i 1918 var militærattasjé i Sankt Petersburg. Hvordan hans majorlønn kunne makte et slikt kjøp, er et helt annet spørsmål.

Det skandinaviske egget ble snart auksjonert bort til amerikaneren Malcolm Forbes, kjent for finansmagasinet av samme navn.

Det skandinaviske egget. Foto: Miguel Hermoso Cuesta/Wikimedia Commons

Global eggsanking

De fleste Fabergé-eggene forlot landet, men etter Sovjetunionens fall i 1991 har flere russere forsøkt å sanke sammen og repatriere eggene.

Det største bidraget ble ytt av Viktor Vekselberg, en oligark som i 2004 bladde opp 100 millioner dollar for Malcolm Forbes’ samling av ni Fabergé-egg samt andre gjenstander fra Fabergés omfattende produksjon. Fra 2013 stilles samlingen ut på Fabergé-museet i Sankt Petersburg. Ti andre Fabergé-egg oppbevares i rustkammeret i Kreml i Moskva.

I utlandet eies Fabergé-egg i hovedsak av amerikanske museer. Dessuten er et mindre antall i privat eie, blant annet hos dronning Elisabeth II, som har fire, og fyrst Albert II av Monaco.

Sju Fabergé-egg regnes i dag som tapt, herunder Kjerub med kjerre (Cherub with Chariot Egg) fra 1888, Nécessaire fra 1889 og Mauve fra 1897.

Ikke desto mindre har Fabergé-eggene skrevet seg inn i verdens kunsthistorie som noe av det ypperste innen 1800-tallets juvelérhåndverk. Og ikke minst er eggene tett sammenvevd med Russlands egen historie – på godt og vondt.

Folksomt rundt montrene ved Fabergé-museet i St. Petersburg. Foto: Kim Nord

 

  •  
  •  
  •