1973. Skipsreder Hilmar Reksten, portrett. NTB arkivfoto / NTB
Del saken

Reksten ble en av verdens største redere, før det havarerte.

Hilmar Reksten ble født i Bergen i 1897 og var sønn av en maskinist. Han begynte som reder i 1929 og bygde opp et verdensomspennende forretningsimperium. Reksten hadde hjemmekontor på Fjøsanger i Bergen og så sjelden sine ansatte, med unntak av et par medarbeidere. Hans lederstil var eneveldig, Reksten førte ordet og de utførte. Ingen ble dus eller på fornavn med Reksten. Men privat var han åpen og sosial. 

Hans forretningsstrategi var fleksibilitet og selge frakt til høystbydende. Han så ikke lønnsomhet å binde skipene til kontrakter. Fortjenesten i gode tider var mer enn nok til dekke tapene i dårlige tider. Dette var i en tid da den meste av oljen kom fra Midtøsten og et nøkkelpunkt var Suezkanalen. Uten den måtte last til Europa seile rundt Afrika. Det betydde penger, mye penger for Reksten. Den første kulen han gjorde var under Suezkrisen i 1956. Egypt nasjonaliserte kanalen, det resulterte i krig og kanalen ble stengt. Da sto Reksten klar med ledige oljetankere og ventet helt til de desperate. Den flotteste oppturen fikk han etter Seksdagerskrigen i 1967. Da ble Suezkanalen stengt helt til 1975. Det resulterte i at Hilmar Reksten fra Bergen ble han en av verdens mest betydningsfulle skipsredere. Men det var ikke nok for skipsreder Rekstens ambisjoner, han skulle bli størst. 

Slagentangen 3. mars 1973.
Supertankeren «Fabian» (285 000 tonn) er den første av ialt syv skip Akergruppen skal levere Hilmar Reksten.
Her er skipet for å losse olje på Slagentangen nord for Tønsberg.
Foto;Sverre A. Børretzen / Aktuell / NTB

I 1970 sprengte Syria den transarabiske oljeledningen og Libyas oljeeksport stoppet opp etter Gaddafis militærkupp. Fraktprisene i spot gikk rett opp. BP trengte 12 av Rekstens oljetankere, og det gav han en gevinst på 500 millioner kroner, av datidens kurs. Dette gav mersmak og Reksten ville ha supertankere. I 1973 bestilte han fire 420 000-tonnere – Ultra Large Crude Carriers (ULCC) – ved Aker Stord for levering 1977/78.

Samme år ble det en ny krig i Midtøsten. Jom Kippur-krigen. Egypt skulle ha revansj for Seksdagerskrigen. Det gikk strålende for Egypt helt til Israel gikk til motangrep. Da brøt den egyptiske hæren sammen og det oppsto panikk. I Bergen satt det en skipsreder og polerte gullknappene i jakken. Prisene gikk rett opp. 

Men det varte ikke lenge. Brått inntraff noe som ikke var med regnestykket. Organisasjonen for oljeproduserende land (OPEC) utnyttet sin dominerende posisjon politisk. De innførte oljeboikott av land som støttet Israel og samtidig skrudde de opp prisen. Det var som svarte natten for en reder med tankskip i spot. Rekstens skip ble liggende til ankers og han kom i en alvorlig knipe. Fra å være milliardær var han nå ved konkursens rand. Som skipsreder på den tiden hadde han gjemt unna penger i utlandet, men de tok fort slutt. Reksten hadde også en rekke skip under bygging og de krevde betaling. Om ikke det var nok så ville også myndighetene stille han for retten skatte- og valutasvindel. 

Det var ikke bare Reksten som fikk problemer og staten opprettet Norsk Garantiinstitutt for Skip og Borefartøyer. Rekstens rederi fikk en lånegaranti på en betingelse, at den 78 år gamle Hilmar Reksten ble fratatt eierskapet, ledelsen og styringen. 

Eventyret fikk sin slutt.