Ansiktsuttrykkene helt til venstre anses som møytrale. Foto: The National Institute of Mental Health
Del saken
  •  
  •  
  •  

Mennesker som har opplevd motgang har problemer med å lese nøytrale ansiktsuttrykk. Dette har psykologer forsøkt å finne årsaken til i lang tid.

Tidligere har forskning vist at barn som opplever alvorlig motgang (omsorgssvikt, mishandling) har problemer med å tolke nøytrale ansiktsuttrykk. En studie fra 2018 at selv barn som har opplevd mindre alvorlige problemer, som at foreldrene krangler, har de samme utfordringene.

– Interaksjon preget av sinne kunne bli et tegn om at barnet burde trekke seg tilbake til rommet sitt, sier Alice Shermerhorn til New York Times. Hun er utviklingpsykolog ved universitetet i Vermont og forfatter av studien.

– Til sammenligning ga nøytral interaksjon ikke barnet noe særlig mer informasjon, så barna lærte ikke å sette verdi på nøytrale uttrykk, og lærte heller ikke å gjenkjenne slike ansiktsuttrykk.

Virker som depresjoner og angst

Et parallelt fenomen finner man hos mennesker som lider av angst eller depresjoner. Selv sjenerte barn mistolket andre som «skumle».

– Mennesker med angstproblemer er tilbøyelige til å se frykt hvor den ikke eksisterer, sier Marsh. Hun har nylig publisert en bok om temaet: The Fear Factor: How One Emotion Connects Altruists, Psychopaths, and Everyone In-Between.

Dette kan virke selvforsterkende:

– Hvis du tror andre ser sinte ut, kan du respondere med sinne, sier Abigail Marsh, direktør for Laboratory on Social and Affective Neuroscience ved Georgetown University.

Irritable barn

Melissa Brotman fra National Institute of Mental Health jobber med kronisk irritable barn, og har funnet at også slike barn har en tendens til å oppfatte nøytrale eller tvetydige ansiktsuttrykk som mer fiendtlige og fryktfremkallende enn andre.

En pilotstudie hun har gjennomført tyder på at dette problemet kan løses både enkelt og raskt. Og når slike barn ble flinkere til å forstå ansiktsuttrykk, så ble de også merkbart mindre irritable. Her ligger det spennende muligheter for fremtidig forskning.

Mye energi

Forskning.no har også omtalt studien, og har kontaktet psykolog Peder Kjøs.

– Stemmer dette med dine erfaringer fra din praksis her i Norge?

– Ja, det stemmer bra. Mange barn bruker veldig mye energi på å prøve å lese foreldrene sine for å sikre seg mot ulike former for utbrudd, enten det gjelder vold, overgrep eller at foreldrene er opptatt av noe helt annet, er lei seg, overveldet, rusa, eller lignende, sier Kjøs.

– Dessverre blir de ikke nødvendigvis så gode til å lese ansikter likevel, fordi disse foreldrene kan være temmelig uforutsigbare og usystematiske i sine reaksjoner.

Derfor kan ikke barn bruke sin erfaring fra familien når de skal samhandle med mennesker de treffer ute i verden.

– For sikkerhets skyld, på bakgrunn av erfaring, antar de at andre er sinte eller pønsker på noe som ikke vil bli behagelig. Dette har jo vært den sikreste antakelsen hjemme. Dermed overfortolker de andre som aggressive og negative, og reagerer deretter, sier Kjøs.

  •  
  •  
  •