Skjermbilde: YouTube
Del saken

Politiet i Porsgrunn fikk et tips i oktober 1978 om hjemmebrenning på en øy ute i fjorden. Da de undersøkte fant de en fabrikk, men alle nektet og sa at de visste ingenting. Selv skipsreder Hans Otto Meyer.

Meyer var kjent som en av landets rikeste, han hadde studert i USA og var skipsrederen  som gikk i slitte jeans og cap. Han var født i 1925 og var arving til en av landets største rederier. Brått satt Meyer i varetekt og politiet ville sikte han for hjemmebrenning. De kunne bevise at utstyret var kjøpt gjennom hans firma. Politiet avdekket også at han var ikke lenger den rike Hans Otto Meyer. Rederiet P Meyer hadde gått dukken og flyselskapet hans «Mey-Air» var konkurs. Det kunne være et motiv i siktelsen. 

Men så får politiet enda et tips. Det er et hemmelig rom i Meyers villa ved Frognerparken i Oslo. Da den tidligere skipsrederen ble spurt om dette ble han blek, veldig blek. Så klødde han seg i nakken og så opp i taket. Nikket og sa sakte med en lav stemme at han hadde et telefonnummer. Det var til Etterretningstjenesten. Men da politiet ringte fikk de til svar at Meyer var dem ukjent. Han oppga et nytt nummer, det var til sjefen for Etterretningstjenesten. Men han svarte det samme. 

Politiet ville undersøke dette hemmelige rommet. Overraskelsen lot ikke vente på seg, der inne var det lagret våpen til å utstyre mer enn hundre mann. Det var granater, flammekaster og maskingevær. Panservernraketter, en mengde kasser med ammunisjon, flere hundre kilo sprengstoff og en rekke forskjellige typer lyddempere. Det meste av utstyret var uten serienummer og helt umulig å spore. De fant også avansert sambandsutstyr og en skjult utgang som endte i en utepeis i hagen. Da ble siktelsen for hjemmebrenning mindre interessant. Meyer hevdet at utstyret tilhørte Forsvaret og at han var en hemmelig agent for Etterretningstjenesten. Politiet sjekket bakgrunnen og fant ut at Meyer hadde rang som kaptein, men han hadde ikke vært registrert der på over ti år. Til det svarte Meyer at de registrerte ikke hemmelige agenter.

Det ble mange ubesvarte spørsmål. Hvor kommer utstyret fra, hvorfor hadde han direktenummeret til ansatte i Etterretningstjenesten? Hvis Meyer snakker sant, hvorfor har de lagret så mye utstyr i en anonym villa i Oslo?

Det tok ikke lang tid før journalistene fikk snust opp saken. Da ble Hans Otto Meyer med ett førstesidestoff i avisene. Med overskrifter som hjemmebrenner og våpengal. 

Men han hevdet fremdeles at det tilhørte Forsvaret og at han bare lagret dem. Det gikk så langt at Forsvarsministeren måtte svare for Stortinget. Han forsikret at de lagret ikke våpen i kjelleren til Hans Otto Meyer. Men det hadde han fått vite av sjefen for Etterretningstjenesten og han visste ikke om Meyer. Det var en annen på kontoret som styret med det og han hadde gitt «feil» informasjon til sjefen. Så dukket det opp bilder i pressen med han og Meyer på fest. Da krevde sjefen «riktig» informasjon. Igjen møtte Forsvarsministeren opp i Stortinget. Da måtte han innrømme at våpnene tilhørte likevel ikke Meyer.  

Forsvarets skrev en pressemelding at det var deres våpen og kalte det «en uheldig glipp» at de ikke var levert tilbake. 

Hans Otto Meyer var med i «Stay Behind». Det var en hemmelig hær som ble etablert etter krigen og var underlagt Etterretningstjenesten. Bakgrunnen var lærdommen fra 9. april 1940. Det skulle ikke gjenta seg. Sovjetunionen ble sett på som en trussel og slike nettverk ble etablert i flere Vesteuropeiske land. Det var NATO som sto for koordineringen.