Oslo 20190113. Publikum ser på «Brudeferden i Hardanger», utført i 1848 av malerne Adolph Tidemand og Hans Gude. Kunstverket henger på Nasjonalgalleriet som stenger dørene for godt søndag 13. januar 2019. Den enestående kunstsamlingen flyttes til det nye Nasjonalmuseet som åpner i 2020. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Del saken
  • 7
  •  
  •  

Den nordiske rase ble ikke oppfunnet under nasjonalromantikken i Skandinavia på 1800-tallet, ei heller av tyske nazister åtti år senere, men av en fransk aristokrat ved navn Joseph Arthur de Gobineau. Møt hovedarkitekten bak den famøse ideen om arisk herrerase.

Arthur de Gobineau (uttales «dø Gåbinå») ble født i Frankrike i 1816. På farssiden tilhørte han en gammel adelsslekt, mens moren kom fra en fransk familie på Haïti.

Under Bourbon-restaurasjonen i 1815, da Frankrikes avsatte kongehus ble gjeninnsatt, hadde faren Louis de Gobineau aktivt støttet kongen. For dette ble senior belønnet med kapteins tittel i den kongelige garde. Men lønna var lav, familien slet økonomisk, og snart stakk moren også av sammen med barnas privatlærer Charles de La Coindière, foruten barna selv, og ga seg inn på en karrière som svindlerske.

Som ungdom lærte Gobineau flytende tysk, og ble oppslukt i Midtøsten og muhammedansk religion. Men han strøk på opptaksprøven til militærakademiet, og med femti francs i lommen søkte han derfor lykken i Paris. Først levde Gobineau som forfatter og avisskribent, samtidig som han dyrket aristokratisk elitisme på fritiden sammen med standsfeller som German von Bohn og Maxime du Camp.

Senere kom Gobineau imidlertid til å bevege seg mot raseteorier. Gobineau mente at kultur skapes av rase og at raseblanding dermed skaper kulturkaos. Ifølge Gobineau var afrikanere fysisk sterke, men utelukket fra intelligent tenkning. Likeså var asiater materialistiske, så selv om de fysisk og mentalt var middelmådige, gjorde trangen etter luksus at de klarte å oppnå visse resultater innen kunst og arkitektur.

Hvite var derimot de eneste som behersket intelligent tenkning, som fysisk var vakrest og som var i stand til å utvikle avanserte kunstformer som musikk, kom Gobineau frem til. Men det fantes også forskjeller blant hvite folkeslag. Gobineau hadde lite til overs for alminnelige franskmenn – datidens giljotinører, dagens gule vester.

Gobineau mente Frankrikes adel måtte stamme fra de germanske frankerne som erobret romerprovinsen Gallia 400 år etter Kristus, mens den gemene hop var en miks av keltiske og latinske folk med dårlig temperament. Men selv bar han på en mørk hemmelighet – bokstavelig talt. Selv om Gobineaus haïtiske mor var hvit, kunne han ikke slå fra seg tanken om at det kanskje fantes negroid rase i slektstreet.

Gobineau foraktet også kapitalismen, som i hans øyne lot vanlige menn bli rike ved hjelp av egne ferdigheter og innsats. Da foretrakk han heller sosialisme hvor folk flest måtte arbeide under tvang for en elite.

Fra 1853 til 1855 ga Gobineau ut «An Essay on the Inequality of the Human Races» – ellers bare kjent som «Essai». I den 1400 sider lange boken mente Gobineau det fantes en egen arisk herrerase utgått fra folkeslag som hadde snakket indoeuropeiske språk. Ifølge Gobineau var det ariere som hadde etablert verdens ti store sivilisasjoner, fra Romerriket til Persia og India.
– I de ti sivilisasjonene ses ingen neger som initiator, tilføyde han.

Men begrepet arisk ble snart avgrenset til å bare gjelde germanere, herunder skandinaver. Aller edlest var skandinaver, skal vi tro Gobineau og hans likesinnede. En voksende gruppe raseteoretikere roste skandinaver som sannferdige, konkurranseorienterte, godtroende, reserverte og individualistiske. Men også arbeidsomme, viljesterke og praktisk anlagt.

Gobineau regnes i dag som far til ideen om arisk herrerase. Han døde i 1882, men «Essai» kom til å utøve stor innflytelse i europeisk og nordamerikansk politikk på 1900-tallet. I USA satte 1924 Immigration Act stopper for all innvandring unntatt nordeuropeisk. Og som vi vet fant også tyske nasjonalsosialister støtte og inspirasjon til sitt senere spinnville prosjekt.

I dag har vi heldigvis tatt farvel med den slags tankesett.

  • 7
  •  
  •