Forskere ved Yale universitetet i USA får liv i grisehjerner fire timer etter at de er slaktet.Illustrasjonsbilde. Pixabay
Del saken
  • 78
  •  
  •  

Forskere i USA har klart å delvis gjenopplive hjernen til en gris fire timer etter at den ble slaktet, skriver BBC News.

Funnene kan skape ny debatt rundt barrieren mellom liv og død, og kan dessuten bidra til å finne en kur mot Alzheimer.

Studien fant at hjernecellers død kunne forsinkes og forbindelser i hjernen kunne gjenopprettes. Men forskerne har ikke påvist at hjernen gjenvant bevissthet.

Hjerner fra slaktehus

Forsøkene ved Yale University ble utført ved å samle inn 32 grisehjerner fra et slakterhus, som fire timer etter døden ble koblet sammen i et slags nettverk. Deretter ble et flytende middel som inneholdt bl.a. syntetisk blod, oksygen og medisiner pumpet inn i nettverket av hjerner i seks timer.

Resultatene ble publisert i Nature. Det ble påvist at dette reduserte  og forsinket hjernecellenes dødelighet, og forskerne fant også virksomme synapser, dvs. hjernecellene kommuniserte med hverandre. Dessuten reagerte hjernecellene på ytre stimuli, som tilførsel av medisin, og viste også et normalt forbruk av oksygen.

Men det ble ikke påvist elektrisk aktivitet som kunne påvise bevissthet i hjernecellene.

Evig liv?

Uansett antyder forsøkene at døden ikke er et øyeblikk, men en prosess. Dette minner om den hodeløse hanen, eller de avhugde hodene  som fortsatt er bevisste etter henrettelsen (beskrevet f.eks. av Jens Bjørneboe i Bestialitetens historie). Samtidig går tankene i retning av mer skremmende scenarier som beskrevet i filmen The Matrix.

Og hvis døden er en forståelig prosess, så kan vi kanskje forsinke eller endog forhindre døden. Da beveger vi oss nokså raskt over i science fiction.

Etikk

Av etiske grunner var forskerne bekymret for at grisehjernene skulle «våkne opp» til den traumatiske oppdagelsen at de nå kun var hjerner. I såfall ville de bedøve hjernene for så å avslutte eksperimentet.

Men det stilles allikevel spørsmål ved etikken rundt det å forske på dyr som hverken kan defineres som levende eller døde.

Tilhengere av slike forsøk påpeker at dette er en mulig måte å finne en løsning på hjernesvekkende sykdommer som f.eks. Alzheimer. Med bedre forståelse for hvordan hjernen fungerer kan man også gi bedre hjelp til mennesker som er rammet av traumer eller slag, selv om forskerne innrømmer at dette foreløpig ligger en god del år inn i fremtiden.

Endrer dette vårt syn på døden?

Professor i medisinsk etikk Dominic Wilkinson sier til BBC News:

– Når en person får diagnosen hjernedød, så har vi per dags dato ingen metoder for at denne personen skal komme til seg selv igjen. Hvis vi i fremtiden får muligheten til å gjenopprette hjernens funksjoner etter døden, og bringe tilbake både minner, bevissthet og personlighet, så vil det endre våre definisjoner på hva det vil si å være død.

Foreløpig handler det altså kun om å få liv i enkelte hjerneceller, uten noen form for bevissthet. Men er dette et skritt på veien mot evig liv?

 

Annonser
  • 78
  •  
  •