Per Sandberg. Foto: NTB scanpix.
Del saken
  • 10
  •  
  •  

De siste årene min bestefar levde var en reise jeg aldri ville ha vært foruten, vi hadde flere verdifulle år sammen han og jeg, når det nærmet seg slutten.

Den autoritære og suksessfulle konsern-lederen som hele mitt liv hadde fremstått for meg som en ruvende og kompromissløs skikkelse, ble raskt redusert til en skøyer av dimensjoner når alderen begynte å kreve sitt.

Og alle de morsomme episodene som oppstod vil for alltid være viktige minner for meg. En gang holdt han på å tenne fyr på sigaretten sin mens vi var inni en heis på et kjøpesenter, jeg måtte rive den ut av hånden hans og stumpe den, mens jeg skjente på ham. “Er du fjorten år eller?” sa jeg til den gamle mannen, som bare humret til svar. Slike ting var for ham hysterisk morsomt, og han levde for å skape action. Episoden var typisk for Bestefars siste år. Mannen som var respektert og som hadde mange ansatte som fortalte meg historier om hvor viktig bestefar hadde vært for dem, og for en flott sjef han hadde vært.

Historier som jeg vokste opp med, og bestefars siste år kan aldri ta bort årene med den andre bestefaren, den friske bestefaren, han som klippet bånd, hadde ordføreren på besøk og som reparerte en ødelagt rake han fant i hagen, selv om han var mangemillionær. Jeg er stolt av ham, han var og er fantastisk, og de siste årene endret ikke på det, de ga bare personen bestefar en ny dimensjon, og selv når alderen tok over så var det aldri noe vondt i ham, han var bare en skikkelig skøyer og han fant på så utrolig mye morsomt. Selv om hukommelsen ble dårligere, så manglet det aldri på fantastiske historier.

Særlig var sykepleierne hans forelsket i ham, den gamle mannen mistet aldri troen på at han var århundrets kjekkas, selv ikke på det siste, selv om det aldri var holdepunkter for å tro at noen heftige romanser hadde funnet sted så var bestefar selveste Don Juan til det siste, og han fikk lov til å være det.

I barndomshjemmet mitt hadde vi et par statuer i hagen, og de siste årene elsket han å dekorere disse. En gang kom jeg hjem og fant ut at han hadde pyntet den ene statuen med juletrelys han hadde funnet i kjelleren, og det neste prosjektet ble å finne en skjøteledning som var lang nok til at han kunne se mesterverket sitt lyse opp. En annen gang prøvde han å gi meg penger og tagg meg til å gå og kjøpe han et elektrisk isborr, uten å kunne gi en troverdig forklaring på hva han trengte denne til innendørs på et gamlehjem.

Isborret ble aldri innkjøpt forøvrig. En annen historie er når han satte på brannalarmen på eldrehjemmet så mange ganger at de ansatte måtte true han med bøter. Det var ikke noe problem for ham med slike bøter, fikk de ansatte til svar, for han hadde jo penger han.

En gang kom han ropende mot meg fordi vi måtte finne et papir fra midten av nittitallet. Dette var et papir var fra skattemyndighetene fikk jeg beskjed om, og vi endevendte huset på jakt etter papiret. Et papir som var borte for årevis siden, men det var viktig at vi lette etter det papiret, selv om det ikke trengtes, for det var nettopp skattejakten rundt i huset som var viktig for ham, og vi hadde mange morsomme timer mens vi lette. At jeg var med på leken og hjalp ham å holde fast i at dette papiret var særs viktig var en del av det hele, det ga ham en følelse av mening, og denne jakten ble det som skjedde for en gammel mann den dagen. Bestefar fikk gå til sengs i sin alderdom, og visste at noen hadde lyttet til ham. Han ble sett og hørt.

Hele veien ble jeg servert historier, fantastiske historier, noen med mer sannhetsgestalt enn andre, og noen mer fantasifulle enn andre, likevel var det viktig for meg å lytte. og jeg lyttet. I mange hundre timer lyttet jeg, mens han fortalte. Jeg er glad for det nå.

Historiene hadde som regel en voldsom dramatikk over seg, og han gestikulerte ivrig mens han pratet, og jeg behandlet alle historiene med det største alvor, selv den femte gangen han fortalte den. Historiene hadde sjelden pålitelige kilder, men disse historiene var ikke av en slik art at det var så viktig å ettergå dem. Bestefar ble lyttet til, og han ble lyttet til så lenge han orket å snakke, alt jeg trengte å gjøre var å gidde å tilbringe litt tid med bestefaren min. Bestefar, mannen som elsket sushi,men som bare ville spise det sammen med meg, han elsket båter og som jobbet 18 timers dager så lenge jeg kunne huske men som bestandig var der.

En mann som har forsørget flere generasjoner i familien sin med arbeidet han la ned. Å lytte til ham i disse årene, og å bli med på de elleville påfunnene hans var ikke bare en selvfølgelighet for meg, det var en ære.

Jeg ser en annen mann i media i dag som minner meg litt om bestefar. Det er mange fantastiske historier som fortelles, og de er ikke alle av en slik art at de har pålitelige kilder.

Men historiene er av samfunnsmessig betydning, slik at vi har behov for å ettergå dem. De er også like dramatiske som de bestefar fortalte, men jeg vet ikke hvor mange av det norske folk som lytter som tålmodige barnebarn nå, eller om vi bør gjøre det. Mannen var inntil nylig fiskeriminister, og han sier at norske medier har kalt elskerinnen hans for spion. Han påberoper seg heksejakt, og han varsler i store ord uten å kunne henvise til noen konkrete kilder. Fordi kildene finnes ikke.

Ingen norske medier har kalt Bahare Letnes for spion. Ingen norske medier har fremstått rasistiske, eller har hevdet noen binding til et svært farlig regime. Og stortinget har ikke opptrådt slik Per Sandberg hevder. Historien er nemlig slik at Per Sandberg har separert seg, han har innledet et forhold til en tjueåtte-årig tidligere asylsøker, fra et litt dumt land, og så langt er vi enige.

Men damedramaet er uansett ikke det viktige her, og skal ikke få bli det viktigste, fordi han har brutt regelverket. Intet mer, og intet mindre. Sannheten er fantastisk nok, i dette tilfellet, med alle de konsekvenser som det har, og hvor ingen fantasi er nødvendig i tillegg.

Han får ikke lov til å skyve damedramaet foran seg for å dekke over det egentlige, dette faktiske, dette vi ikke kommer unna.

Nemlig et brutt regelverk.

 

  • 10
  •  
  •