Credit: NTB scanpix Fotograf: Larsen, Håkon Mosvold
Del saken
  • 157
  •  
  •  

Mangt og mye skrives i media nå, om disse sagnomsuste deltagerne fra programmet Ex on the beach, og det meste problematiseres, selv leger går ut med sine advarsler og det er nok av grunner til hvorfor. Mobbing, sex og samtykke, eller hva som er samtykke, og ikke minst hva som er sex eller ikke, er blant problemstillingene som problematiseres, vel og bra det, dette er tross alt noen sunnhetstegn i øvrig befolkning, men vi glemmer noe viktig.

En deltager forteller at hun har levd på kreditt i flere måneder. Mens en annen deltager mener det ikke er sex om penisen bare er “litt inni”, skriking, kasting av glass, mobbing og gruppesex. Alt er så ekstremt at det nesten blir umulig å tro på, og vi seere er både bekymret og glad det ikke er oss som fremstilles slik. En av deltagerne har fortalt om sin vonde barndom, og gruppesexen som ble fremstilt som at seks kvinnelige deltagere og en mannlig deltager hadde sex selv om tre kvinnelige deltagere gikk ut av situasjonen før noe skjedde, likevel fremstiller media det som alle syv hadde sex med hverandre samtidig.

Nå skal ikke jeg gå inn i det som foregår på skjermen, for jeg tror vi alle er enige om at mye er problematisk her, og at dette er et ekstremt program, kanskje for ekstremt for norske tv-seere. Det jeg ønsker å si noe om, er at dette foregår er jo en ting, men at dette filmes og sendes på tv, er en helt annen ting. Og jeg mener dette ikke burde vært sendt på tv. Vi har alle hatt en ungdomstid, og jeg kjenner at jeg er veldig glad for at min ungdomstid og årene jeg hadde tidlig i tjueårene ikke var allmenn underholdning.

Når jeg gikk på videregående så fantes ikke instagram, og det er jeg glad for. Når jeg gikk på videregående så fantes ikke paradise hotel. Og uansett om det hadde fantes, så ble jeg oppdratt slik at det aldri ville vært tema å melde meg på, eller eksponere meg på et vis som kanskje fikk konsekvenser senere.

Men er det dermed sagt at mine tidlige tjueår foregikk like snusfornuftig? Svaret på det blir et høyt og rungende nei. Jeg var langt opp i tjueårene før jeg hadde lært meg i det hele tatt å lokalisere min egen fot, jeg er veldig glad for at venninne-feriene mine aldri ble filmet, eller at det finnes opptak av at jeg har sex. Jeg er bare veldig glad for at jeg fikk være ung og usikker og helt på trynet i fred. For jeg var det. Jeg var ganske totalt helt på trynet, og det var ikke alle mine valg som var like gjennomtenkt.

Jeg var nok ikke spesielt ekstrem. Jeg prøvde ikke narkotika, jeg hadde ikke sex på tv, jeg sloss ikke, heiv ikke glass på noen, (bare en gang kastet jeg en øl, minus glasset i ansiktet på min mannlige kollega på firmafest, men han bare ristet det av seg før vi kranglet videre, men episoden skyldes hverken dårlig arbeidsmiljø eller #metoo) bare for å ha det på det rene, og stemningen var like god mandagen etter. Men om jeg er glad for at ingenting av det ble filmet? Ja. Jeg fikk være ungdom og ung voksen og sårbar i fred. Jeg ble vernet for meg selv, mens jeg fikk gå min vei, jeg fikk lære meg noen lekser, noen mer dyrekjøpte enn andre, og jeg gjorde alt uten at Norge fikk det med seg.

Er dette underholdning vi bør se på, bør vi spørre oss selv. For etter min mening så er det ikke det, dette er unge og sårbare mennesker, som står helt i starten av voksenlivet, og de har mange lekser de skal lære seg, og dette er dessverre en av dem.

for jeg er ganske sikker på at mye av det som foregår på skjermen nå er ting som ikke vil være like kult å se tilbake på når nyvunnet kjendisstatus har lagt seg om et år eller to. Når man skal møte svigerforeldre for første gang, så er det ikke kult at de forbinder sin nye svigersønn med at han hadde sex på tv.

Er dette presseetisk korrekt, bør vi også spørre oss selv om. For selv om de som er ansvarlig for denne castingen, kan ikke fullt og helt vite hvordan konsekvensene for de unge deltagerne vil bli, og er det virkelig verdt å ta sjansen?

Jeg håper dette blir siste sesong, selv om det også var den første. Og jeg håper at ung og sårbar ungdom kan se i seg selv at dette ikke er noe å være med på. Du har lov til å prøve og feile, og du er i alderen hvor du skal gjøre det. Men de tingene trenger du ikke at hele Norge skal vite om. Jeg er ikke av dem som dømmer disse ungdommene nord og ned, er det noen jeg dømmer så er det tv-produsentene bak programmet. For dette burde ikke ha hendt. Dette produktet burde ikke vært laget.

Eksponering av unge mennesker

Disse verdifulle og unge menneskene kunne meldt seg på Farmen i steden. Og mange av dem ville sikkert ha gjort det også, om ikke Ex on the beach hadde eksistert. Muligheten burde ha vært fjernet, rett og slett. Dette burde ha havnet i bøtta for programmer som aldri ble laget, og så ville vi alle ha vært spart for å se dette utspille seg. For dette tjener ingen andre enn produsentene på. Det finnes andre kanaler disse unge menneskene kunne brukt om de ønsket, som var vesentlig sunnere. Denne eksponeringen tjener ingen.

Dette er usunt. Dette er ikke verdig, verken for seer eller for deltager, og hvert fall ikke for kanalen bak.

Konklusjonen må være, at vi var alle unge og på jakt etter vår egen fot en gang, og det vil være nye generasjoner som er vokst opp med et annet syn på eksponering enn det generasjonene før var, og dette må vi ta hensyn til. Produsenter må være seg sitt ansvar bevisst. Som seer må vi være bevisst, og vi må oppdra våre barn, som tross alt er landets nye realitydeltagere til sunne holdninger, og selvrespekt. Og det ansvaret kan vi ikke unndra oss, det har vi ikke råd til. For det er menneskeliv det er snakk om, hele og flotte menneskeliv.

Men vi som ser på får i det minste gjøre som gamle folk har gjort til alle tider, og markere vår avstand til galskapen, og sukke og akke og stønne, “Ungdommen nå til dags!” Men også huske på at de er nettopp det. Ungdom. Og her er det dessverre ingen voksne som tar ansvar.

 

  • 157
  •  
  •