Rødvingetrosten har så mange ulike dialekter at ekspertene hører forskjell på fugler som bor noen få kilometer fra hverandre. Pixabay/Georg_Wietschorke
Del saken
  • 59
  •  
  •  

Professor Helene Lampe ved UiOs Institutt for biovitenskap har studert fuglesang og kommunikasjon blant fugler i en årrekke. I en fersk artikkel presenterer Forskning.no de viktigste resultatene av hennes forskning. Visste du eksempelvis at fugler har dialekter?

Ikke alle, men i alle fall rødvingetrosten. Dialektene utvikler seg innenfor avgrensede områder, slik at det er lett å høre om en rødvingetrost i Oslo-området kommer fra området rundt Vestre Aker kirke og Blindern eller fra Sørkedalen.

Det går også helt greit å høre om en trøndersk rødvingetrost kommer fra for eksempel Tiller eller Dragvoll. Dialektene oppstår fordi de unge fuglene lærer å synge ved å herme etter de voksne hannene i nærheten, og dermed dannes det områder hvor alle synger den samme sangen.

Hva betyr fuglesangen?
Ifølge Lampe betyr den stort sett:  «Kom hit – kom deg vekk!»

– På våre nordlige breddegrader er det hannen som synger for å tiltrekke seg en make og forsvare et territorium. Fuglene kan jo også lage mange andre lyder – som for eksempel skjærene som kjefter på en katt, måkene som skriker når de følger etter en fiskebåt og ungene som piper etter mat. Men det vil jeg ikke kalle sang, påpeker Lampe.

Måkeskrik regnes ikke som fuglesang. Pixabay/Andre_Rau

På sydligere breddegrader, hvor det er vanlig at fuglene har helårsterritorier, er det vanlig at også hunnene kan synge. Her på berget er det nesten bare hunnene hos fossekallen som driver med slikt. Det henger sammen med at fossekallen kan finne på å oppholde seg i det samme området hele året, forutsatt at den har tilgang på åpent vann.

Helene Lampe understreker at man ikke kan vite hva fuglene tenker om sin egen sang. Vi mennesker synes ofte det er vakkert å høre på dem, og fuglene gjør mye som kan vekke assosiasjoner til menneskelig adferd.

– Men fuglene er ikke små mennesker, og vi skal være veldig forsiktige med å tolke våre egne tanker og følelser inn i fuglenes verden, understreker hun.

Forskeren har funnet at de svarteste fluesnapperne har den mest kompliserte sangen. Mens rødvingetrosten er lett å kjenne på den todelte sangen, er den svarthvite fluesnapperen lett å kjenne på den flotte fjærdrakten.

– Det er som regel hannene som kommer først fram til hekkeplassene om våren, etter den lange reisen fra Afrika. Når hunnene ankommer noen dager senere, sitter hannene og synger fra et tre i nærheten av den fuglekassen de har okkupert, eller fra selve taket på kassen, forteller Lampe.

– Men de setter seg ikke i selve åpningen før det kommer en hunn, og da sitter de gjerne og lager noen høyfrekvente lyder, såkalte anvisningslyder, mens de viser fram den fine fjærdrakten på ryggen. Mens de kikker seg over skulderen for å se om de har tilhørere.

Det er generelt de svarteste hannene som kommer først, og da tar de også de beste områdene. Disse hannene har også større sangrepertoar.

Fluesnappere lærer av fedrene
Lampe og samarbeidspartneren Antonieta Labra har nylig påvist at de nyklekkede, svarthvite fluesnapperne lærer å synge av fedrene sine, noe som var ganske overraskende.

– Hannen hos fluesnapperne holder jo stort sett opp med å synge etter at han har fått en hunn, og derfor trodde vi ikke at ungene kunne lære av ham. Men så oppdaget vi at hannene rett som det er synger en liten sang, med mat i munnen, før de hopper inn i fuglekassa for å fôre ungene. Det holder antakelig at ungene hører den sangen cirka ti ganger for at de skal huske den, antyder Lampe.

For øvrig er det slett ikke alle små fluesnapper-nøster som får anledning til å lære sang av faren. Han prioriterer jo helst omsorgen for ungene hos den første hunnen han paret seg med. Men det aller merkeligste med fluesnapperens sang, er kanskje at han endrer melodi hvis han allerede har en hunn.

– Da synger ikke hannene like systematisk lenger, og sangen er egentlig så forskjellig at den nye hunnen kan høre at han har en hunn fra før av.

Her er et annet morsomt resultat av forskningen: Støy fra byen gir lysere og forenklet sang.

Kjøttmeis med insektfangst i nebbet.
Foto: Paul kleiven, SCANPIX

 

Småfugl har et hemmelig signal mot rovfugl.
– Mange småfugler har egne signal-lyder som kan bety for eksempel «flyvende predator» eller «predator på bakken». Kjøttmeisen kan faktisk lage en varsellyd som ligger i området rundt 8000 Hz, og den lyden er så høy at spurvehauken sliter med å høre den. Rovfuglene må være veldig nær for å høre lyden godt, mens kjøttmeisene hører den mye bedre, i likhet med alle andre småfugler som også bruker denne lyden for å varsle om flygende fiender, forteller Lampe.

  • 59
  •  
  •