Å være frivillig barnløs kan se ut til å fremdeles skape hete diskusjoner. Skribent og samfunnsdebattant Kassandra Petsa deler her sine personlige tanker og erfaringer om temaet.

Visste ikke at det var et alternativ å ikke få barn

Jeg blir like overrasket hver gang folk spør meg om jeg har barn: «Hæ jeg?? Hahahah nei! Neineinei!». Jeg er jo bare i tjueårene! Men så slår det meg hvor mange som får barn i denne alderen Dessuten er det vel også det som er å anbefale med tanke på fruktbarhet, blant annet.

For meg føles det rart å skulle være mamma så tidlig. Det har det egentlig alltid gjort, og den senere tiden har jeg begynt å tenke på om jeg egentlig skal få barn selv i det hele tatt.

Tidligere visste jeg helt ærlig ikke at det var et alternativ å ikke få barn, på en måte. Det har alltid virket som at det å få barn er den største selvfølgen i hele verden. Både familie, venner og bekjente har jo alltid sagt «NÅR du får barn» til meg.

Jeg tror ikke engang jeg kjenner til noen frivillige barnløse som nå er for gamle til å eventuelt ombestemme seg. Eller, jeg kommer på ei dame langt ut i slekten min, men hun blir jo ansett som litt pussig nettopp grunnet det.

Så vet jeg jo at det er noen kjente kvinnelige personligheter uten barn, som dessverre opplever å få spørsmål og spekulasjoner om sin legning fordi de ikke har levende bevis – bokstavelig talt.

 

Helomvending i babyspørsmålet

Så jeg ble jeg svært overrasket da min tidligere kjæreste sa til meg helt i starten av forholdet vårt at han ikke ønsket barn. Dette var så ukjent for meg at jeg måtte gå noen runder med meg selv.

På daværende tidspunkt kunne jeg ikke helt forstå dette, og jeg tenkte at han måtte jo være veldig sær. Eller at han ikke har troen på at han kunne takle det.

Etter å ha tenkt nøye gjennom temaet, kom jeg derimot frem til at han hadde svært gode poeng og at jeg hadde latt tankene mine styres av forventninger og gamle tradisjoner foran å tenke på hva jeg selv ønsker.

For hva er det egentlig jeg ønsker å få ut av livet mitt?

For meg er jobb og karriere det viktigste av alt. Slik har det vært lenge, og jeg kan ikke se for meg noe annet de neste årene. Jeg må dermed ha muligheten til å fortsette å bruke mange timer hver eneste dag til dette, flere helger i måneden til å reise vekk og til å ha muligheten til å flytte.

Når jeg er ferdig på jobb og har gjort alt relatert til politikk på en vanlig dag, er jeg alltid tom for energi til å gjøre noe særlig annet. Med andre ord, å ta hensyn til et barns behov, ønsker og dets beste vil kunne bli vanskelig oppi dette, særlig de første årene av dets liv.

Det gir egentlig mening at jeg kan ende opp barnløs. Da jeg var yngre snakket alltid andre jenter om hvor mange barn de skulle ha og hva de skulle hete. Slikt har jeg aldri interessert meg for.

 

Kvinner født som fødemaskiner?

Både når jeg og andre uttrykker skepsis til å få egne barn i fremtiden, dukker de merkeligste utsagnene opp.

Ett av de vanligste er beskyldningen om å være egoistisk, gjerne etterfulgt av at man ikke kommer til å ha noen til å ta vare på seg når man blir gammel – ironisk nok! Noen foreldre ønsker også svært gjerne barnebarn, men det dummeste man kan gjøre er å leve for andre.

Det er faktisk viktig å sette seg selv først, særlig når det er en så stor og livsviktig avgjørelse som skal tas.

Mange lover også at å få barn er noe av det vakreste som fins og at man skifter mening med en gang man møter barnet. Jeg betviler ikke et sekund at man blir glad i barnet, men jeg synes det er en skummel ting å være så skråsikker på og å prøve å overbevise med.

Uansett hvor ubegripelig det kanskje kan høres ut for mammaer rundt om, så er det et faktum at det finnes det mange damer som rett og slett angrer på at de fikk barn.

 

Helomvending i hverdagen

Forventningene om at kvinner skal være født som fødemaskiner er direkte gammeldags og hensynsløse.

Man hører gjerne også at å få barn er meningen med livet. Som stor tilhenger av individualisme mener jeg at mennesker er intelligente nok til å ta sine egne valg og bestemme selv hva man vil gjøre med livet sitt.

Å få barn betyr en helomvending av hverdagen. For noen er dette ønskelig og gledelig, men siden alle er forskjellige (heldigvis!) så betyr det også at noen ikke vil trives med slike omveltninger. Noen sier at de uten barn ikke aner hva de går glipp av – men jeg er sikker på at de med barn også går glipp av en del, som for eksempel søvn, sex og frihet.

Jeg skjønner at det sitter langt inne i å innrømme dette for de som allerede er foreldre, men litt mer forståelse og respekt for sitt valg om å ikke ha barn bør ikke være for mye å forlange.