Photo by Kharbine-Tapabor/REX (6051068jo) Friedrich Wilhelm NIETZSCHE 1844-1900,
Del saken
  •  
  •  
  •  

Friedrich Nietzsche er et klassiske eksemplet på slike som blir berømte etter sin død. Hans liv begynte bra, men så gikk det nedenom og hjem. Han ble født i 1844, falt sammen på gaten i 1889 og døde i 1900.

Han var skoleflink og ble utnevnt som professor i klassisk filologi, gresk og latin i en alder av 25 år. Og ble med ett en del av det gode selskap i kretsen rundt den den 30 år eldre og berømte tyske komponisten Richard Wagner (1813-1883).

Men som ung og uerfaren så forsto Friedrich Nietzsche ikke sosietetslivet, der er ingen venner, en deltar bare for å se og for å bli sett. Han begynte å diskutere og motsi Richard Wagner, men brått møtte han lukkede dører og endte opp med å leve fra hånd til munn. Nietzsche var ærgjerrig og ønsket suksess, men forble ukjent. Han skrev og skrev, men til ingen nytte.

«Gud er død»

Det er et sitat som har gjort Friedrich Nietzsche udødelig. Men ofte blir begrepet er misforstått, eller misforstått med vilje. Nietzsche levde i en tid med industrialisering og urbanisering. Folk trengte ikke Gud lenger. Det var en brytningstid der folk slapp plogen og flyttet til byen. Den industrielle revolusjon førte til at samfunnet forandret seg og behovet for religion mistet mye av sin funksjon. man var ikke lenger avhengig av å be til høyere makter for det daglige brød. Mennesket hadde overvunnet naturen.

Mennesket hadde ikke lenger behov for å knele for en gud. Fenomenet om en der oppe som styrte alt begynte å gå ut på dato. Utvikling hadde kommet så langt at en kunne overleve uten å be på sine knær.

Friedrich Nietzsche mente at et moderne menneske har ikke behov for å tro på en gud. Eller rettere sagt, tilbedelsen av en gud hadde mistet sin funksjon. I alle fall i den formen den var praktisert i hans samtid. Der man kastet seg i støvet for en høyre makt for å kunne overleve.

Nietzsche var ikke først ute

Karl Marx uttrykte noen tiår før at «religion er som opium for folket». Prestene ble sett på som et redskap for å holde mennesker ufrie. At de de ble holdt nede og ble fratatt muligheten til å realisere seg selv.

Friedrich Nietzsche var ikke den som begynte med religionskritikk, han bare fulgte opp et spor som andre hadde tråkket opp. Han levde også i en tid der ytringsfriheten gav åpning for en akademisk debatt om religion. Det var slutt med kjetterbål og utøvere av religion begynte omsider å forme seg etter utviklingen. Religion tilpasset seg tiden fra å være en del dagliglivet til å bli en institusjon mennesker etterspør ved vendepunkter i livet – slik som sjelesorg, fødsler, bryllup og gravferd.

Den første som oppdaget Nietzsche filosofi var den danske litteraturkritiker og litteraturforskeren Georg Brandes. Han var talsmann for realismen på slutten av 1800 tallet i nordisk litteratur, og er kjent for begrepet «Sette problemet under debatt».Han var blant annet en inspirator for Henrik Ibsen og Arne Garborg. Men året etter ble Friedrich Nietzsche alvorlig syk og var fra den dag pleietrengende helt frem til sin død. I hele 11 år var han åndsfraværende og sendeliggende. Han døde 56 år gammel.

Misbruket av Nietzsche filosofi

Da berømmelsen kom så hans søster Elisabeth Förster-Nietzsche verdien av broren og etablerte et institutt som hun selv bestyrte. Der hun blant annet forfalsket noen av hans verker for å tilpasse dem til hennes anti-semittiske syn.

Hun gav Adolf Hitler Friedrich Nietzsche som et filosofisk alibi, men han var egentlig sterk motstander av anti-semittisme. Men mannen var død og han ble misbrukt. Det var særlig begrepet «overmennesket» – Nietzsche mente at vi mennesker ikke er fullkomne, men vi kan være brobyggere for det fullkommende.

– Det var et etisk begrep, ikke et etnisk.

Han så for seg et «overmenneske», en som hevet seg over slavemoralen og flokkdyrmentaliteten. Men det tok noen år etter nazismens fall før Friedrich Nietzsche ble gjenoppdaget og det ble avdekket at hans filosofi egentlig var blitt misbrukt.

  •  
  •  
  •