Frédéric Chopins grav
Del saken
  •  
  •  
  •  

Frédéric Chopin, det polske geniet, er på mange måter selve symbolet på romantikken. Min sønns pianolærer sier alltid (på engelsk, hun er fra Kina): 

– Remember, Chopin is romantic, Mozart and Beethoven is classical!

Guttungen skjønner ikke så mye av dette, han bare spiller. Men for en gammel musiker som meg, så er skillet innlysende. Klassisk Mozart og Beethoven må spilles presist. Men Chopin innbyr til tolkning, på et følelsesmessig plan. Rytme? Ikke så nøye. Vakkert? Absolutt. Hør f.eks på Nocturne Nr 20, C#moll.

Mallorca

Chopin fulgte etter sin partner George Sand til Mallorca. Planen var at det gode klimaet skulle hjelpe mot hans evige lidelse av tuberkulose. Men det gikk ikke særlig bra, helsemessig.

Men vinteren på Mallorca regnes som en av de mest produktive periodene i Chopins liv. Han fullførte de 24 Préludes op. 28; en revisjon av Ballade nr. 2 op. 38; to poloneser op. 40; Scherzo nr. 3 op. 39; Masurkaer op. 41; og han reviderte sannsynligvis sonate nr 2 op 35. Det mest kjente av disse stykkene er sannsynligvis «Regndråpepreludiet». En vakker melodi som samtidig antyder hvor uvel han følte seg i oppholdet på klosteret. Det er tristesse i dur.

Hvordan kan man velge?

Å velge i katalogen til en av historiens største komponister er ikke lett. Jeg har personlige favoritter som kanskje er litt for sære for et bredt publikum. Samtidig vil man ikke velge de aller enkleste stykkene, det vil være urettferdig. Tross alt: Chopin døde av tuberkulose i en alder av 39 år.

Noe av det beste med Chopin er at han er så tilgjengelig. Min sønns julekonsert i en alder av 8 år var Prelude i E-moll (Opus 28-4), et meget enkelt men vakkert stykke. Jeg husker vi hadde stoppeklokke for at han skulle holde riktig tempo, ca. 2 minutter og 44 sekunder.

Sangen har undertittel «Suffication», altså kvelning. Han beskriver sin egen fortvilede jakt på luft.

Men jeg må velge et stykke, og helst med en video. Personlig har jeg sansen for Valentina Lisitsa. Det er noe lett og ledig over stilen hennes som tiltaler meg. Og de lange fingrene er nesten sensuelle, selv om Lisista ikke akkurat er en blomst.

Dessuten: Hvis man har litt musikalske gener, og litt vilje til å øve, så kan en lære seg dette stykket på ganske kort tid. Jeg startet min karriere som hobbypianist i en alder av 48 år, og dette er overkommelig to år senere.

Jeg håper rockerne der ute tilgir at jeg flørter litt med den klassiske musikken. Jeg elsker alle former for musikk bortsett fra soul og gospel. Neste uke blir det kanskje Metallica!

Frédéric Chopin, Opus 64. No 2. Fremført av Valentina Lisitsa. Enjoy!

  •  
  •  
  •