NTB/Scanpix
Del saken
  •  
  •  
  •  

Forfatteren Franz Kafkas navn har blitt til en rekke uttrykk som kafka-prosess, og kafkastemning. Eller byråkrater som saksbehandler i trange kafka-bokser.

Franz Kafka ble født i 1883 i Praha og døde 40 år gammel i 1924. Han gav ut lite i sin levetid, men vennen Max Brod fikk det publisert etter hans død, og da mot Kafkas vilje. De mest kjente verket er «Prosessen». Han skrev også noen noveller, og den mest kjente er «Forvandlingen».

Franz Kafka hadde et mildt sagt et anstrengende forhold til sin far. Han var på godt norsk et råskinn. En mann som hadde jobbet seg opp og fikk mange under seg som han tråkket langt ned. Han ville at sønnen skulle ta over firmaet, men Franz Kafka studerte juss og fikk seg heller en jobb i et forsikringsselskap. En stilling faren betegnet som noe han bare gjorde for å dekke sine utgifter, og han ville heller ikke vite av sønnens ønske om å bli en forfatter.

Artikkelen fortsetter under.

Ateisten Jens Bjørneboe

Kafka falt mellom stolene, han var jøde, men ikke troende, slik at han ble utestengt av det miljøet. Han vokste opp i det tyskspråklige Tsjekkia, men var ikke tsjekker. Han var spinkel og sykelig. Som person stengte han inne sine følelser, og klarte sjelden å åpne seg for andre.

Det var kvinner i hans liv, men han fremsto som kald og ufølsom. Selv om hans hjerte banket for dem, og han hadde fantasier om å hygge seg med dem, så ble Franz Kafka aldri gift. Dernest fikk han tuberkulose og ble etterhvert ufør.

Les også: Aksel Sandemose – mannen bak Janteloven

Prosessen

Romanen regnes som en av de viktigste i litteraturhistorien. Franz Kafka fullførte aldri boken, og han hadde heller ikke noe plan. Han bare begynte å skrive og handlingen formet seg deretter. Det han etterlot var mange håndskrevne ark uten sidetall. Det var vennen Max Brod som redigerte skriftene, og det imot Kafkas vilje. Han ville at alt skulle destrueres.

Det at Prosessen ikke er fullført og i tillegg er kaotisk skrevet har gitt åpning til utallige tolkninger. Eller man kan si at enhver leser sitter igjen med sitt eget inntrykk. En kafka-prosess er noe absurd. Der mennesket går seg vill i en byråkratisk labyrint.

 

Handlingen begynner med at bankfunksjonær Josef K. våkner opp til sin tredveårsdag og får vite at han er tiltalt for noe alvorlig. Han får ikke vite hva tiltalen går ut på, bare at den er alvorlig. Josef K. får lov til å leve som normalt, gå på jobb og møte andre. Han forsøker å finne ut hva tiltalen dreier seg om, men det er ingen som kan svare han, bortsett fra at det er alvorlig. Josef K gir seg ikke, men alle han møter sier bare at tiltalen er alvorlig.

Les også: 60 år siden ateisten Albert Camus døde

Det er et surrealistisk drama, der Josef K. forsøker å renvaske seg, men det er ingen som kan fortelle hva anklagen går ut på.

Handlingen er som å male med tjære, det er en stillstand. Det er beskrivelser av ansiktsuttrykk, triste omgivelser og ord som henger i luften. Sidene er lange og ordene mange, det er en tålmodighetsprøve. Leseren blir drevet inn i en endeløs kafka-verden og en må kjempe seg fremover for å komme seg over til neste side.

  •  
  •  
  •