Norge blir et stadig mer flerkulturelt samfunn, og inkludering og integrering i det norske samfunnet er et uttalt mål. Illustrasjonsfoto: Pixabay
Del saken
  •  
  •  
  •  

Antall eldre med innvandrerbakgrunn øker i Norge. Men hvordan kan vi lykkes i større grad med å inkludere denne gruppen i sosiale felleskap? En del av løsningen er å bygge personlig kontakt, viser ny forskning.

Et forskningsprosjekt, ledet av SINTEF, har sett på hvordan man kan tilrettelegge ulike kulturtilbud for å fremme inkludering av eldre med innvandrerbakgrunn.Trondheim kommune har ifølge SINTEF et godt og populært kulturtilbud for seniorer, som omfatter alt fra museumsvandringer og omvisninger til konserter, men arrangørene har undret seg over hvorfor det ikke kommer flere innvandrere på arrangementene deres.

– Egentlig var planen å lage en smørbrødliste med aktiviteter som måtte etableres. Vi endte i stedet med å snakke mest om lavterskel, møteplasser og mulighet til å bygge nettverk. Språk og tillit viste seg å være nøkkelfaktorer for å lykkes, sier SINTEF-forsker Mariann Sandsund, som jobber med helserelaterte problemstillinger.

Gikk bredt og dypt for å finne nye data

Å kunne det norske språket går igjen som en av de viktigste barrierene for inkludering og deltakelse, viser SINTEFs undersøkelse. Illistrasjonsfoto: Pixabay

Ifølge Sandsund har det vært for lite oppmerksomhet på denne gruppen i forskningen.

– Det finnes mye info om seniorer, men forskning på eldre innvandrere er ofte fraværende, men et viktig område, sier hun.

Forskningsprosjektet har gått både bredt og dypt for å finne ut av problemstillingen med manglende deltakelse i kulturlivet.

SINTEF-forskere har i samarbeide med andre foretatt kvalitative intervjuer med målgruppen for forskningen. Innvandrere, etnisk norske med erfaring fra flerkulturelle arrangementer, pårørende og frivillige ildsjeler, medarrangører, frivillighetssentralen og Trondheim kommune er bedt om å dele erfaringer.

– De som jobber tett på har enormt mye kunnskap, samtidig er det verdt å huske at innvandrere er en bred gruppe med mange ulikheter: Noen har bodd her kort tid og andre lengre, de er fra ulike kulturer og har ulike religioner.

– Nye innvandrere har ikke så god kjennskap til det norske samfunnet, som gjør at de har ulik tilnærming enn ildsjeler som kjenner kulturtilbudet og nordmenns identitet og kultur, sier SINTEF-forsker Trude Mariane Midtgård.

Nettverk, relasjoner viktigst 

Man går ikke bare plutselig på konsert uten å ha noen å gå sammen med. Det avgjørende for å få økt kulturdeltakelse blant innvandrere er å ta et skritt tilbake og bygge nettverk og relasjoner. Illustrasjonsfoto: Pixabay

Forskerne antok altså innledningsvis i prosjektet at deres oppgave var å finne ut hva slags kulturbehov gruppen har.

– Men, det som var veldig merkbart, og som gjorde at vi raskt fikk et helt annet fokus – og dette var gjennomgående i alle intervjuer – var at det ikke er selve kulturtilbudet som er viktig, sier Midtgård – og fortsetter:

– Det avgjørende for å få økt kulturdeltakelse blant innvandrere er å ta et skritt tilbake og bygge nettverk og relasjoner. Man går ikke bare plutselig på konsert uten å ha noen å gå sammen med. Derfor fant vi raskt ut at riktig type arrangement er viktig. Forskeren sier videre at arrangementer hvor de eldre aktivt må involvere seg fungerer bedre enn de som krever passiv deltakelse, som for eksempel en konsert.

På ønskelisten hos de eldre stod aktiviteter hvor det går an å bruke sin bakgrunn og kompetanse og føle seg nyttig. Kor, teatergruppe eller å delta som frivillig nevnes som mulige arenaer for å skape relasjoner og sosiale nettverk, utveksler interesser og snakke sammen.

Etterspør lavterskeltilbud

Lavterskeltilbud som å lære å strikke eller lage mat, gjerne sammen nordmenn, viser seg å være noe eldre innvandrere savner. FOTO: Pixabay

Det som gikk igjen i intervjuene er altså at personlig kontakt er det viktigste for denne gruppa.

– Lavterskeltilbud etterspørres, som å møtes for å sy og strikke, lage mat, ha besøk av og gå på besøk til nordmenn, sier Midtgård.

Flere av informantene trekker fram at terskelen for å delta i etablerte kulturaktiviteter oppleves som høy. For at seniorer med innvandrerbakgrunn skal delta på nye arenaer ble det i tillegg til betydningen av å etablere tillit også trukket fram fokus på informasjon, avstand til aktivitetene og kostnader.

Dersom kulturaktivitetene skal bidra til økt inkludering forutsetter det også at nordmenn deltar på felles aktiviteter og arrangement. Dette oppleves ikke alltid som like enkelt å få til, ifølge forskerne.

Språk og tillit er nøkkelfaktorer

Å kunne det norske språket går igjen som en av de viktigste barrierene for inkludering og deltakelse. Data fra Levekårsundersøkelsen viser at kun 33 prosent i målgruppen sier at de har svært god norskkunnskap. Det gjør nettverksbygging vanskelig, og er ikke et enkelt problem å løse.

– Man får heller ikke tilbud om språkkurs når man er over 55 år, påpeker Sandsund. Derfor er det viktig å formidle kulturtilbudene på ulike språk og gjennom flere ulike kanaler som inkluderer både sosiale medier og personlig kontakt.

Sandsund forteller at det også er viktig for målgruppen å kunne ha tillit til den informasjonen de får.

– Det kan være avgjørende for deltakelse at de føler seg trygg på personen som formidler kulturtilbudet. Derfor kan det være et poeng å bruke noen som målgruppen kjenner og stoler på til å ta dem med på aktiviteter. Det er dessuten en forutsetning for mange at de vet at det er noen de kjenner der – dette er jo også viktig for mange nordmenn, sier Midtgård på SINTEFS nettsider.

  •  
  •  
  •