Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Del saken
  • 68
  •  
  •  

En undersøkelse viser sammenheng mellom regelmessige besøk på kino, teater eller museer og lavere risiko for utvikling av depresjon senere i livet, skriver Forskning.no, som har sett nærmere på undersøkelsen.

Depresjon er den vanligste psykiske sykdommen i Norge. Hver femte person over 65 år vil oppleve depresjon minst en gang i løpet av livet. I en ny studie ser forskere at kulturelle tilbud som kino, teater og konserter kan forhindre utviklingen av depresjon senere i livet.

Forskerne ved University College London fant en sammenheng mellom hvor ofte en person benytter seg av kulturelle tilbud og risikoen for å utvikle depresjon etter at man fyller 50 år, skriver Forskning.no.

Den engelske studien ELSA har over en periode på 15 år hentet inn informasjon om helse, velvære, økonomiske og sosiale forhold blant engelskmenn over 50 år. I den nye studien har forskerne analysert informasjonen til mer enn 2000 av deltagerne.

Resultatene viser at de som dro på kino, forestillinger eller utstillinger et par ganger i halvåret hadde 32 prosent lavere risiko for å utvikle depresjon. De som deltok hver måned eller mer hadde 48 prosent lavere risiko.

Forskerne kan riktig nok ikke slå fast at kulturelle aktiviteter gjør at du får lavere risiko for depresjon. Altså at det ene fører til det andre, skriver Forskning.no. For å få vite det må forskerne ta ulike grupper med deprimerte og sende noen på kulturelle tilbud og andre ikke. Etterpå må de måle forskjeller. Forskerne synes likevel det er flott at folk finner glede i å engasjere seg i kulturlivet, og vil at flere skal forstå hva slags andre fordeler det kan gi.

De fleste vet at det er lurt å være i fysisk aktivitet og at å spise frukt og grønt er sunt. «Det er derimot veldig lite kunnskap om at kulturelle aktiviteter også har lignende fordeler», sier Daisy Fancourt, hovedforskeren bak studien, i en pressemelding.

Forskerne analyserte svarene som var hentet fra ELSA-spørreundersøkelsene og intervjuene som ble gjort av deltagerne i løpet av 10 år. De kartla hvor ofte de dro på teater, konserter, kino, kunstgallerier, utstillinger og museer.

Forskerne tror at samhandling med mennesker, kreativitet, mental stimulering og mild fysisk aktivitet i de kulturelle tilbudene er det som gir så gode resultater, skriver Forskning.no. Forskningen viser at deltagerne fikk like store fordeler av aktivitetene uavhengig av kjønn, helse, formue, utdanning og om personen hadde mye kontakt med venner og familie ellers.

«Vi ble veldig positivt overrasket over resultatene. Blant annet at det ikke var noen forskjell i resultatene mellom de med høy og lav formue eller ulike nivåer av utdanning. Den eneste forskjellen var hvor ofte de benyttet seg av kulturelle tilbud», sier Fancourt.

Helsemessige fordeler er avhengig av en viss regelmessighet for at de skal ha en varig effekt. Forskerne sammenligner det med trening. En person vil ikke komme i god form etter én joggetur, men flere over tid. Det samme gjelder vår mentale helse, skriver de.

«Fordelen med kulturelle aktiviteter er at man ikke nødvendigvis trenger å være sosial for å delta. Det går fint an å dra alene for å oppleve det, og som en bonus så deler man opplevelsen med andre», sier forsker Ida Marie Henriksen ved NTNU til forskning.no.

Henriksen forteller at det er godt for mennesker å bevege seg i folkemengder og ha andre rundt seg. Dette gjelder selv om man ikke er i direkte interaksjon med dem.

 

  • 68
  •  
  •