For å stanse aldring, bør du holde deg unna denne. Foto: Pixabay/ Daria-Yakovleva
Del saken
  • 5
  •  
  •  

Forskere mener at ulike former for fasting både kan forebygge kroniske sykdommer og bremse aldring hos mus, ifølge en oppsummering i tidsskriftet Science, skriver Forskning.no.

Perioder med sulteforing har vært populært i alle de store religionene, og i medisinen skal praksisen ha vært i omløp i hvert fall siden Hippokrates.

I de siste åra har det begynt å komme forskningsresultater som peker mot at fasting kan ha dyptgripende virkninger i kroppen. Ulike former for fasting er blitt knyttet til beskyttelse mot diabetes, leversykdom, fedme, hjertesykdom, nerveskader og kreft, skriver Forskning.no.

I en spesialseksjon om kosthold og helse i forskningstidsskriftet Science oppsummerer fire forskere det vi vet om helseeffektene ved å kutte ut mat i korte perioder. De refereres av Forskning.no.

Det å konstant spise litt for lite – mellom 15 og 40 prosent mindre enn i et normalt kosthold – ser ut til å ha en svært gunstig effekt på helsa. Hundre år med forskning har vist at sammenhengen gjelder for en rekke ulike skapninger – fra gjærsopp til aper, skriver Forskning.no.

Såkalt kalorirestriksjon har vist seg å beskytte mot diabetes, høyt blodtrykk, kreft og hjerte- og karsykdommer. Ja, til og med aldring. Studier har vist at mus på mild sultekost kan leve opptil 50 prosent lenger enn normalt. Omsatt til mennesker ville dette bety en levealder på over 120 år.

Forskere har også oppdaget mekanismer som kan være med på å forklare dette fenomenet. Mye handler trolig om at kroppen omdirigerer ressursene fra vekst og reproduksjon til vedlikehold, reparasjoner og håndtering av stress. Dette er helt nødvendige tilpasninger for å overleve i en tilværelse hvor matmangel er vanlig.

Mye av kunnskapen vi har om fasting, kommer fra forsøk med dyr, og kan ikke nødvendigvis si noe om virkningen på mennesker. Studiene vi faktisk har på folk er gjerne små og kortvarige. Folk bør ikke gå i gang med eksperimenter uten å snakke med legen, advarer Andrea Di Francesco og tre kollegaer i Science, sitert av Forskning.no.

De tror likevel at ulike former for kalorirestriksjon, faste-imiterende dietter, periodisk faste og tidsbegrenset spising kan få en plass i framtidige strategier for forebygging og behandling av sykdom. De forventer at disse tiltakene, kombinert med klassisk medisinsk behandling, vil gi bedre helse og livskvalitet i alderdommen.

Forskningen peker mot at det ikke bare er antallet kalorier som betyr noe, men også hvordan disse kaloriene inntas. Kanskje har det noe å si at kroppen opplever faste, altså lange perioder uten mat? Nyere forskning begynner å helle i den retningen, skriver Forskning.no.

Di Francesco og kollegaene oppsummerer det vi vet om tre ulike typer faste: Tidsbegrenset spising, periodisk fasting og faste-imiterende diett.

Tidsbegrenset spising betyr rett og slett å begrense perioden i døgnet du kan spise. I den mildeste varianter av slik faste har du lov til å spise i 12 timer, mens du holder deg til vann resten av døgnet. De strengeste variantene gir deg bare et fire timers vindu til spising, mens du faster de resterende 20.

Dyreforsøk har vist at denne typen faste kan beskytte mot diabetes 2, fettlever, høyt kolesterol og betennelse i kroppen. Effekten er uavhengig av kaloriinntak og kroppsvekt, skriver Di Francisco og kollegaene.

En annen form for faste går ut på å kutte ut all mat, eller mye av den, i 24 timer eller mer. For eksempel et døgn uten mat, fulgt av en eller flere dager med fri tilgang. Periodisk faste kan også innebære lengre perioder, opptil flere dager, med ingen eller lite mat.

Forsøk med periodisk faste har vist forbløffende helseeffekter hos dyr: Lengre liv og beskyttelse mot fedme, hjertesykdom, høyt blodtrykk, diabetes og sykdommer i nervesystemet. Studier på dyr har til og med vist at faste kan veksten til kreftsvulster, skriver Di

Forskeren Walter Longo står bak et konsept han kaller faste-imiterende diett, som rett og slett går ut på å lure kroppen til å tro at den faster over flere dager, selv om man egentlig får en del å spise. Dietten skal gå over fem dager, og gjentas en gang i måneden i tre måneder. I fastedagene får man spise litt over 700 daglige kalorier, med en helt bestemt sammensetning av proteiner, fett og karbohydrater.

Foreløpige studier av faste-imiterende diett har vist lovende resultater: Beskyttelse mot kreft, diabetes og risikofaktorer knyttet til aldersrelaterte sykdommer. En studie har til og med vist effekt mot autoimmune sykdommer, som multippel sklerose, skriver Forskning.no.

https://forskning.no/aldring-mat-og-helse/ny-kunnskapsoppsummering-a-faste-kan-vaere-bra-for-helsa/1260940

  • 5
  •  
  •