Foto: UIO, Kulturhistorisk museum.
Del saken
  •  
  •  
  •  
Steinaldermennesker brukte harpiks som tyggegummi. Nå har forskere funnet DNA-spor etter to kvinner og en mann som levde for 10.000 år siden.

Harpiksklumpene ble funnet under en arkeologisk utgraving i Huseby klev i Sverige på 1990 tallet, og flere av dem har tannavtrykk. Tyggegummien er lagd av bjørkekvae og brukt som lim i framstillingen av redskaper og andre ting under steinalderen. Da steinaldermenneskene spyttet ut klumpene, etterlot de samtidig sitt DNA i harpiksklumpene.

Undersøkelsene av tyggegummiene er organisert som en internasjonal tverrfaglig studie  ledet av Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Etter mye arbeid ble det gjort funn som overveldet forskerne. De hadde klart å hente ut DNA fra tre av harpiksklumpene som var spyttet ut av noens munn for omkring 10.000 år siden.

DNA fra to kvinner og en mann

Resultatene viser at individene fra Huseby klev, to kvinner/jenter og en mann/gutt, deler en nær genetisk tilhørighet med andre jeger-sankere i Sverige og den øvrige befolkningen i Europa etter siste istid.

– DNA fra forhistoriske tyggegummier har et enormt potensial ikke bare for å spore menneskers opprinnelse og bevegelser over lange tidsspenn, men gir også unik innsikt i deres sosiale relasjoner, sykdommer og matvaner, sier arkeolog Per Persson ved Kulturhistorisk museum i Oslo. Han har ledet det internasjonale forskningsprosjektet.

Det er bevart lite menneskelig skjelettmateriale fra Skandinavia fra denne tidsperioden, og kun et fåtall har rester av DNA. DNA fra disse tyggegummiene er så langt det eldste DNA som er sekvensert fra Skandinavia.

– Analyser av steinredskapene som ble tilvirket på boplassen viser en østlig håndverkstradisjon som har sin opprinnelse i dagens Russland og som spredde seg inn i Skandinavia på denne tiden, sier arkeolog Hege Damlien ved Kulturhistorisk museum, som gjennomførte de teknologiske analysen

Annonser
  •  
  •  
  •