Reality-tv er som kjent tv-mediumets svar på gastronomiens elskede og hatede matrett: Pizza Grandiosa.

Noen elsker det og noen hater det. Og hvis du er av typen som hater Pizza Grandiosa, og attpåtil plukker av paprika om du i nøden tvinges til å spise pizza-retten, så får du her en overdose av både «grandis» og paprika. Da er det ikke så rart om reaksjonene dine blir litt gretne og kvalme allerede halvveis ut i første episode.

Kanskje skjærer du en grimase og skriker «søppel-tv!». Kanskje skyldes dette at du tenker at dette er mennesker som burde beskyttes fra seg selv og ikke blitt vist frem på tv, eller at de umulig kan ha visst hva de gikk til.

Førstnevnte argument har kanskje noe for seg, men det andre faller på sin egen urimelighet. Ingen ting tyder på at disse deltagerne ikke har sett sin andel av reality-tv.

Konseptet til «Ex on the beach» er like enkelt som det er genialt (?); innlosjer en gjeng single unge mennesker som liker utagerende festing på et hotell i et tropisk klima (da blir det jo ikke behov for å ha på seg så mye klær), gi dem alkohol og sett dem i situasjoner som får blodet til å bruse.

Hell så kaldt vann i blodet ved å med jevne mellomrom introdusere ex-partnere av deltagerne til denne evige festen. Kjedeeffekten (i dette tilfellet er kanskje det mindre kjente begrepet skjedeeffekten like dekkende) som settes i gang har høy underholdningsverdi.

 

Ondsinnet mobbing

For dette er selvfølgelig dømt til å bli stygt – og det blir det – til tross for deltagernes polerte ytre og ofte koselige intensjoner.

«Det renner jo bare dritt ut av kjeften på dem på visse tidspunkt,» som en av deltagerne sier. Ja, det oppstår naturligvis mange lite hyggelige episoder når alkohol kombineres med primale drifter som begjær og sjalusi, og som i tillegg krydres med en og annen løgn.

Det er mildt sagt fascinerende å for eksempel se hvordan et tiltrekkende utseende gjør at man galant ser bort fra denne mulige seksualpartnerens mindre flatterende personlighet. Selv når «den peneste dama» viser seg fra sin verste side ved å mobbe sin fremste rival legger det bare en forbigående demper på «den kjekkeste typen» sin iver etter i å penetrere henne.

Ondsinnet mobbing av en rival burde være god grunn til å diskvalifisere personen fra ytterlige amorøs oppmerksomhet, men begjæret og de primale behovene trumfer fornuften.

Tilsvarende fascinerende er det å se hvordan det lyves og bagatelliseres om et samleie som har skjedd; akkurat som om det er mulig å skjule slike hemmeligheter i dette miljøet som er så mettet med alkohol og følelser.

Jeg vil tro at det fleste vrir seg i stolen når de ser slikt utspille seg på skjermen foran dem; det er litt som å se en ulykke utspille seg foran seg uten at man har mulighet til å påvirke utfallet. Men kanskje er det nettopp her vi kan lære noe; nemlig å hvordan ikke havne i samme ulykken selv. For sjeldent har man vel hatt større anledning til å lære av andres feil enn i dette tv-programmet, og attpåtil blir man underholdt samtidig. Er det ikke slik underholdene pedagogikk som til stadighet etterlyses? Ungdommen din havner antagelig ikke på «Plata» av å se «Ex om the beach», men det er gode muligheter for at han eller hun lærer noe om hvordan man IKKE bør oppføre seg. Kanskje lærer man at det kan være greit å ha et godt forhold til ex’ene sine. Kanskje lærer man hvilken type mennesker man ikke bør innlede romantiske forhold med. Kanskje lærer man at ærlighet varer lengst. Og hvis avkommet ditt ikke lærer noe som helst ser du det kanskje i en fremtidig sesong av programmet.

Personlig synes jeg det er vanskelig å sette seg til doms over denne gjengen; alt de vil er jo tross alt bare å drikke seg fulle og pule, og da blir det jo fort litt kluss på veien. Det er mulig jeg tar feil, men mitt inntrykk er forøvrig at de deler denne interessen med de fleste single og seksuelt aktive mennesker i Norge. Da skal man kanskje vokte seg for å kaste både den første steinen, eller den første ølboksen, etter dem.