Utenriksminister Jan Petersen besøkte Banda Aceh, Indonesia, etter den katastrofale tsumanien i 2005, hvor flere hundre tusen mennesker døde. Foto: Lise Åserud / SCANPIX .
Del saken
  •  
  •  
  •  

Hva skjer om mobilnettet slutter å virke når du er avhengig av smarttelefonen din til det aller meste?

Hva skjer om apotekene går tom for medisiner? Om strømmen og vannet blir borte? Og minibankene slutter å virke?

Norske myndigheter har for første gang siden den kalde krigen begynt å forberede oss på krig og kriser, skriver forskning.no.

Brosjyre

I fjor høst fikk vi brosjyren «Du er en del av Norges beredskap» i posten. Samtidig pågikk en gigantisk NATO-øvelse (Trident Juncture).

– Denne militærøvelsen var den første testen av vårt nye totalforsvaret, sier Per M. Norheim-Hansen. Han er forsker ved Forsvarets høgskole og resaktør av Det nye totalforsvaret.

Tesen er at tanken om et totalforsvar har gått i glemmeboken. Vi er et land bestående av en postmoderne befolkning som neppe klarer seg mange dager uten mobil.

Ikke lenger atomkrig som skremmer

Tidligere var det beredskapen tett knyttet opp til skrekken for en ny krig, sannsynligvis en krig med atomvåpen. I dag er trusselbildet mer komplekst. Vi snakker om alt fra store naturkatastrofer, pandemier, cyber-kriminalitet og terror til en militær invasjon fra en fremmed makt.

– Nå har vi fylt kornsiloene våre med studenter og ikke med korn. Dagens totalforsvar er noe annet enn det gamle, fastslår redaktør av boka, Per M. Norheim-Hansen.

Han mener at vi må ha et system som kan utnytte alle ressursene i samfunnet, også de kommersielle og private.

For å løse disse utfordringene kreves det individuell innsats, det at enhver sørger for å ha et nødlager av mat, vann og andre nødvendigheter i tilfelle en krise. Det som på engelsk/amerikansk kalles «prepping», altså at man er forberedt.

Men det krever også samarbeid på tvers av skillelinjer mellom det private og det offentlige. Slik vi f.eks. ser lokalt, som når Vigrestad ble rammet av flom, eller når Sokndal nesten brant til grunnen nylig.

Håkon Warø, nestkommanderende og stabssjef i Heimevernet mener at den nylige brannen i Sokndal er et godt eksempel på at kriseteam fungerer godt.

– Jeg mener at den totalforsvarsmodellen vi har i Norge er så god at den kan vi eksportere til utlandet.

Spørsmålet er om vi virkelig er forberedt på potensielle kriser. Historien om 22. juli tyder ikke på det. Men det finnes også positive eksempler, som nevnte Vigrestad, eller redningsaksjonen nylig med Viking Sea.

Det koster forøvrig ikke mer enn noen hundrelapper å ha det aller nødvendigste på lager i tilfelle krise. Vann, drivstoff og næring, i tillegg til eventuelle medisiner og ved e.l. hvis det er kaldt. Gjerne ting du bruker (pasta, havregrøt, hermetikk), da handler det egentlig om en slags sparekonto.

Klarer man seg gjennom den første uken av en krise, så er sjansen for at det skal gå bra meget høy. Dette er erfaringen fra en rekke jordskjelv, flommer, tsunamier etc. Følelsen av å være forberedt? Priceless…

  •  
  •  
  •