Foto: Pixabay/ geralt /

Spiked stiller spørsmålet: hvorfor hetser vi kvinner med afro-sveis, men aksepterer menn som forandrer kjønn ut fra eget ønske? Man kan le av det, men man burde gråte.

Siv Jensen ble hetset av en samlet venstreside når hun kledde seg ut som Pochahontas. Menn tillates ikke å ha meninger om abort, siden de ikke har en livmor.

Men hvis menn vil bli kvinner over natten, så rulles den røde løperen ut. De blir Woman of the Year. De skal hylles, elskes og absolutt ikke fornærmes.

For kjønn er kun en sosial konstruksjon. Kjønn som accessories – bortsett fra når «kvinner» undertrykkes. Da betyr plutselig kjønn noe.

Det er umulig å forstå denne dobbeltkommunikasjonen. Man er altså undertrykt av sitt kjønn, men man kan velge sitt kjønn. Det er sadomasocsimen tatt ut i det ekstreme.

Identitetspolitikken er den største trussel mot Vesten noensinne. Hitler og Stalin var noe håndgripelig, noe man kunne slåss mot (selv om få ville slåss mot Stalins idéer). Men den endeløse oppdelingen av mennesker i stadig mindre «grupper» som til slutt ender i en uendelig rekke av individer som hater hverandre, og seg selv: Hvordan skal man forsvare seg mot en kreft som kommer innenfra? Vi har ingen ytre fiender. Vi er våre egne fiender.