Amalie Olsen. Sanger og journalist. FOTO: Ørjan Madsen. Sanger og journalist
Del saken
  •  
  •  
  •  

Vi er vitne til en veldig spesiell tid. Et nytt virus som stenger skoler, kansellerer arrangement, fillerister børsen og setter et helt land i karantene. Et virus jeg nå velger å kalle en pandemi som har lagt seg som et teppe over alle verdens kontinent bortsett fra Antarktis.

Siden viruset ble oppdaget i storbyen Wuhan i januar er det nå over 100.000 smittet og over 4000 døde. Og tallet vil etter all sannsynlighet stige.

Korona har vært på alles lepper de siste ukene, og alle mediekanaler florerer med interaktive kart, ulike anbefalinger og sterke meninger. Noen spurter til dagligvarekjedene for å hamstre til seg all hermetikk, mens andre trosser klare forbud gitt av helsemyndighetene. Noen blir syke av frykten for å bli syk, noen tenker «Pøh, dette tåler skrotten min så jeg er ikke redd» og 400 har, i skrivende stund, blitt smittet her i Norge.

Det føles litt som en kollektiv global karantene. Verden har rett og slett stoppet litt opp og påvirker oss alle. Jeg er mer og mer spent på når verden vil være skikkelig opp å gå igjen.

I mellomtiden så håper jeg virkelig at alle ser alvoret, følger råd gitt av helsedirektoratet og er forsiktig med hva man ytrer på sosiale medier. Jeg blir litt matt av alle type kommentarer som dukker opp på fjesboka om dagen. Noen sprer panikk og konspirasjonsteorier, noen er livredde, noen krangler om hvor farlig viruset egentlig er og noen prøver å «sette ting i perspektiv» med å involvere andre verdenskriser til sammenligning.

Skjerp dere!

Jeg velger å oppfordre til å ta dette seriøst, fordi det er et virus som nylig er oppdaget og det er flere ting vi rett og slett ikke vet. Som vi kunne lese for to dager siden så er en mann i 40 årene lagt inn på isolat. En frisk mann som ikke var i risikogruppen.

Det er viktig at alle utvider horisonten og tenker at dette handler ikke bare om meg. Hvorvidt JEG takler det eller ikke. Det handler om å legge jernring rundt de i samfunnet vårt som ikke er rustet for en runde med et koronavirus. De er det mange av. Senest i går så jeg mammaen til to barn som går på samme skole som mine barn ytre sterk bekymring. Det er ikke uten grunn da to av barna hennes er i risikogruppen, og hun dag ut og dag inn må lese om mennesker som bryter karantenen, ungdom som reiser til kollen likevel, og fly som lander i nabobyen fra Nord-Italia uten noen form for tiltak.

Er du satt i karantene?

Ja, da holder du deg hjemme. At du er hjemme i fjorten dager og kjeder deg litt er bedre enn at du trosser forbudet og kanskje sprer viruset til et barn som, i verste fall, ikke får oppleve fjorten dager til.

Det er nemlig ingenting som forsvarer at du velger å ta den risikoen. Nesten uansett hva du måtte trenge så kan du sikre deg det fra sofaen hjemme. Mat, klær, apotekvarer og helsetjenester kan skaffes via netthandel. Sport og konserter kan googles. Savner du venner og familie? Da kan Skype og Facetime hjelpe deg. Vil du trene ligger det uttallige gratis treningsvideoer på YouTube. Den eneste legitime grunnen til å forlate husets fire vegger er om du trenger innleggelse.

Og for oss som ikke er i karantene er det like viktig som det alltid har vært med håndvask, men i disse tider er det også lurt å unngå for mye nærkontakt med de rundt oss. Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men akkurat nå er det aller beste en hjerteemoji og en interaktiv klem.

Innlegget ble først publisert her og gjengis med tillatelse fra forfatter

  •  
  •  
  •