Twinsterphoto / Shutterstock / NTB
Del saken
  •  
  •  
  •  

I 2018 var det i alt 5227 kvinner og 4851 menn som døde av hjerteinfarkt, hjerneslag og andre hjerte- og karsykdommer. Det utgjør omlag 25 prosent av alle dødsfall. Det er bare kreft som dreper flere ifølge dødsårsaksregisteret.

Det har likevel vært en nedgang i det relative antallet som dør av hjerte- og karsykdommer siden 1970-tallet. Dødeligheten av hjerteinfarkt er nær halvert på ti år, og dødeligheten av hjerneslag er redusert med 41 prosent.

Men det rammer likevel mange. Xstra har sett på litteraturen. Hva er sympomer og tegn, og hvordan kan det forebygges?

Norsk helseinformatikk (NHI) skriver følgende:

Symptomer og tegn på et truende eller oppstått hjerteinfarkt er blant annet akutte brystsmerter og ubehag, utstrålende smerter til begge armer, og hals eller underkjeve. I mange tilfeller føles det som et bånd som strammer rundt brystet.

pikselstock / Shutterstock / NTB

Men i alle opplever slik symptomer. For eksempel er hjerteattakk-symptomer hos kvinner,  ofte litt mindre uttalte. Kvinner som får hjerteinfarkt, opplever oftere enn menn symptomer som ikke omfatter brystsmerter. En tredjedel av alle kvinner, og en fjerdedel av alle menn som får hjerteinfarkt, har beskjedne eller ingen smerter, skriver. Mange opplever bare svake smerter, kvalme, svimmelhet, uvelhet og kaldsvetting.  Noen opplever bare smerter i ryggen eller i øvre del av magen.

Men likevel. Hvis du har akutte brystsmerter og uvelhet/kvalme, eller det føles det som et bånd som strammer rundt brystet, da bør alarmbjellene ringe.

Les også: De lærde strides: – Bør vi ta D-vitamin mot covid-19?

Følgende symptomer er typiske for et hjerteinfarkt under utvikling skriver NHI:

  • Brystsmerter eller trykk for brystet som vedvarer over flere minutter. Beskrives som klemmende, pressende eller snørende. Ofte lokalisert rett bak brystbeinet
  • Ofte utstråling til en eller begge armer – særlig venstre – og til hals eller underkjeve. Smerten kan også være lokalisert bare i hals, kjeve, rygg eller øvre del av magen
  • Smertene er vanligvis sterke (men kan være svake eller fraværende), og lindres ikke av hvile eller nitroglyserin
  • Kvalme og brekninger er vanlig
  • Uforklarlig kortpusthet, svimmelhet
  • Uforklarlig svetting, oppleves som “kaldsvetting”
  • Brystbrann eller ubehag fra magen
  • Ryggsmerter
  • Angst, uro, døsighet, slapphet

Når skjer det?

Vanligvis oppstår det plutselig og når som helst – på arbeid eller under lek, mens du hviler eller mens du anstrenger deg. Det er heller ikke uvanlig at hjerteinfarkt kommer om natta.

Men noen kan ha hatt varselsymptomer i flere timer, dager eller endog uker på forhånd.

«Et tidlig tegnet på et hjerteattakk kan være tilbakevendende brystsmerter som utløses av fysiske anstrengelser og som lindres i hvile (angina). Etter hvert kan man merke at det skal stadig mindre anstrengelser til før smertene er der. Ved en slik angina med stadig økende plager (ustabil angina), er det viktig å søke helsehjelp før det får utvikle seg til et infarkt,» skriver NHI.

Les også: 50-års krisen: – Jeg får for lite søvn

Hvis du har akutte smerter eller ubehag i brystet, kjeven, skulderen, armen eller ryggen og tror du kan ha et hjerteinfarkt, bør du ringe 113, legevakt eller lege. Tiden er kritisk.

Et hjerteinfarkt (hjerteattakk) skyldes plutselig stans i blod og oksygentilførselen til deler av hjertet. Den vanlige årsaken til et hjerteinfarkt er åreforkalkning (aterosklerose) og kolesterolavleiringer (plakk) på innsiden av koronararteriene.

Hvis uhellet først er ute, gir NHI følgende råd. Ring 113, men ikke kjør selv. Hvis du har salisylat tilgjengelig (eks. Dispril, Aspirin, Globoid, Albyl-E) bør du ta en slik tablett (160-300 mg), skriver de. «Salisylatet vil begrense blodproppdannelse og på den måten kunne bidra til å opprettholde blodstrømmen i kransåren som holder på å gå tett.»

Forebyggende

Men det beste er om det ikke skjer. Hva kan du gjøre for å forebygge? Her er i det minste NHI-rådene til de som allerede har hatt:

  • Daglig bruk av acetylsalisylsyre, eks. Albyl-E 75 mg daglig, anbefales. Salisylatet vil øke risikoen for blødning hos enkelte personer. Spør derfor legen din om behandlingen er tilrådelig for deg.
  • Hvis du røyker, slutt straks! Dette er den viktigste livsstilsendringen du kan gjøre. Etter 3 år uten røyking er risikoen for hjertesykdom nede på samme nivå som for ikke-røykere. Legen kan gi deg råd om hvordan du kan slutte, f.eks. gjennom røykeavvennings program, ulike nikotinpreparater eller medisiner.
  • Senk kolesterolet. Ved å senke nivået av kolesterol i blodet, særlig nivået av det “dårlige” kolesterolet (LDL-kolesterol), stanser eller forsinkes prosessen med kolesterol-avleiring i koronararteriene. Total-kolesterol bør ligge under 5 mmol/l, og LDL-kolesterol bør ligge under 2 mmol/l hos personer som har hatt hjerteinfarkt. Noen klarer å kontrollere kolesterolnivået med å legge om kostholdet, gå ned i vekt og mosjonere mere – men de fleste trenger også medisiner (statiner).
  • Begrens fettinntaket i kosten. Mange av oss spiser for mye fett.
  • Kontroller blodtrykket. Ukontrollert høyt blodtrykk er en viktig årsak til hjertesykdom.
  • Sørg for god kontroll av eventuell diabetes. Ukontrollert diabetes øker risikoen for hjertesykdom, hjerteinfarkt og and problemer med blodsirkulasjonen.

Og så er det bare å ønske lykke til med livet!

  •  
  •  
  •