En gjeng med utvekslingstudenter prøver seg på isbading for første gang under "Isfestivalen i Asker 2018" på Verkensvannet. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Del saken
  •  
  •  
  •  

Gjennom hele vinteren hopper vinterbadere i det iskalde vannet. Men kan vinterbading og det ekstreme kuldesjokket virkelig være sunt?

Illustrert vitenskap stiller spørsmålet. Her er noen av svarene:

Skiller ut endorfiner

Isbading frigjør endorfiner, som er kroppens egne morfinstoffer med en smertestillende effekt på to til fire timer. Endorfiner virker dessuten antidepressivt.

Senker blodtrykket

«Selv om blodtrykk og puls stiger under en iskald dukkert, kan regelmessig vinterbading faktisk senke begge deler. Det skjer fordi kroppen stille og rolig tilpasser seg de store temperaturskiftene og ikke får det samme sjokket», skriver Illustrert Vitenskap.

De viser blant annet til en studie av den finske legen Kyllikki Kauppinen. Han har studert det finske fenomenet med sauna kombinert med iskalde bad.

Medfører risiko

Men isbading er ikke risikofritt. Sjokket fra det iskalde vannet kan være skadelig. Forskning.no skriver:

«Sjokkeffekten kommer innen et minutt, og den er farlig. Under eksperimentet besvimte to utrente vinterbadere. Hvis man er i vannet og besvimer, drukner man. Derfor bør man aldri vinterbade alene. Vinterbaderne, og vitenskapen, anbefaler å starte med å vinterbade om sommeren.»

Man kan unngå dette ved å starte tidlig på høsten og gradvis venne seg til stadig kaldere vann.

Høna eller egget

Forskning.no skriver videre at vinterbadere har få sykedager og føler seg sunnere – men forskerne vet ikke hva som kommer først.

Er det sunne mennesker som vinterbader – eller blir man sunnere av å vinterbade? Dette vet vi for lite om.

TV2 hadde for et år siden et innslag om helse og isbading som du kan se ved å følge denne linken.

  •  
  •  
  •