Sjakklegenden Garry Kasparov har utvilsomt skyhøy IQ. Han beskriver seg selv som "selvutnevnt kristen, men svært likegyldig". Foto: Ryan Kelly / NTB scanpix
Del saken
  •  
  •  
  •  

En velkjent metastudie fra University of Rochester fant en klar negativ korrelasjon mellom intelligens og religiøsitet.

Analysen fra 2013 var den første systematiske metaanalysen av 63 ulike studier fra perioden 1928-2012. Resultatet ble publisert i Personality and Social Psychology Review. Konklusjonen var nokså klar: Hele 53 av studiene som ble undersøkt viste en negativ korrelasjon mellom intelligens og religiøsitet.

Studien ble ledet av Miron Zuckerman. I en omtale av studien i Psychology Today (PT) står det at studien har få svakheter når det gjelder metoder. Selv om korrelasjon ikke er det samme som kausalitet, så går det an å finne årsaker til hvorfor korrelasjonen oppstår.

Hvorfor er det slik?

Studien peker på noen mulige forklaringer til at det tilsynelatende er slik at ateister er mer intelligente enn religiøse.

1: Intelligente mennesker er i snitt mindre konforme. Siden normen i de fleste historiske samfunn har vært religiøsitet, vil de som bryter med normene gjerne være de mest intelligente.

2: De er også mer analytiske og stoler mer på empiriske bevis, og bevis for guders eksistens er vanskelig å finne.

3: Religion gir folk en mening med livet. Intelligente mennesker finner erstatning for dette viktige behovet ved å rette oppmerksomheten mot naturen i stedet for det overnaturlige. Altså det som etterhvert utviklet seg til filosofi og vitenskap.

Dette er plausible forklaringer, men PT påpeker at studien muligens overser en tredje variabel, nemlig personlighet. En åpen, søkende personlighet er f.eks. positivt korrelert med intelligens. Åpne, søkende personer søker gjerne svar utenfor normen.

Andre innvendinger

Studien ble også omtalt i forskning.no. De snakket med Egil Asprem, førsteamanuensis ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap på NTNU. Også han kaller studien «solid», men peker på noen problematiske elementer.

– Studiene definerer mål for religiøsitet og intelligens på vidt forskjellige måter. Forfatterne av metastudien er selv tydelige på dette, og om man leser studien så ser man at dette legger tydelige begrensninger på tolkningen av funnene, sier han.

Han er dessuten kritisk til at forskerne har vektlagt kun religiøs tro, og ikke religiøs praksis.

– Er det riktig, som studien gjør, å si at tro er et mer genuint mål på religion enn praksis? Det høres i så fall ut som en særegen protestantisk religionsforståelse, sier Asprem.

Dessuten har forskerne kun brukt en analytisk definisjon av intelligens, og påpeker selv i studien at de ikke har sett på andre intelligenstyper, slik som skapende og emosjonell intelligens.

Albert Einstein: – Gud spiller ikke terning med universet

Religiøse på en annen måte?

En siste innvending er at studien riktignok finner at intelligente mennesker i mindre grad er religiøse ut fra en tradisjonell forstand, altså gjennom organiserte trossamfunn som er anerkjente i samfunnet.

Dette kjenner vi igjen fra mange filosofer og vitenskapsmenn opp gjennom historien. Teismen sto sterkt i opplysningstiden. Spinoza mente Gud var kosmos. Einstein antydet at man kunne finne Gud i fysikkens lover.

Asprem sier det slik:

– Studien har funnet at mer analytisk kapable mennesker tror mindre på ånder og guder, og det er et interessant funn. Fra et religionsvitenskapelig perspektiv er det kanskje vel så interessant å tolke disse funnene til at mennesker med høy analytisk intelligens er annerledes religiøse, snarere enn mindre religiøse.

  •  
  •  
  •