Illustrasjonsbilde. Pixabay/rihaij
Del saken
  •  
  •  
  •  

I bloggen Født i sin egen kropp skriver en mor om sine erfaringer etter at hennes datter erklærte: «Mamma, jeg er gutt». I det siste blogginnlegget tar hun et oppgjør med sexologene.

Hun innleder med følgende kraftsalve:

Den største trusselen mot barn som finner drømmen om sitt sanne jeg i å konvertere til det motsatte kjønn, er mødrene. Aksepterer du ikke barnets nye navn og pronomen, er du direkte årsak til at barna utsetter seg for selvskading, rus og selvmordsforsøk.

All omsorg, all kjærlighet, all kjøring til og fra treninger, matpakker, leksehjelp, dugnader, plaster på sår, alle varme kakaokopper, lesestunder og timer foran TV en med pizza og brus er nullet ut idét du tviler på at den pubertale og selvsentrerte tenåringen din faktisk er født i feil kropp.

Fra og med øyeblikket datteren din gir deg en tekstmelding om at hun trans eller genderfluid eller genderqueer, og vil tiltales med han og Petter, har du kniven på strupen. Enten godtar du det, eller så blir hun borte for deg. Antagelig i en selvvalgt kiste.

Xstra har flere ganger skrevet om unge mennesker som lider av kjønnsdysfori, altså misnøye med eget kjønn. Vi har anklaget særlig transaktivisters skråsikkerhet når det gjelder hvordan disse barn og unge skal behandles. Dette er også bloggeren innom:

(D)et er en hel hær av voksne, selverklærte «sexperter» som systematisk heier det fram. Primus motor er sexologer og skeive organisasjoner. De går i front for å nulle ut alle foreldreobservasjoner av barns identitetsutvikling.

Foreldres rett og plikt til å beskytte sine psykisk syke barn mot kjemisk kastrering og forverret psykisk helse demoniseres og likestilles med overgrep

Inntil helt nylig ble kjønnsdysfori sett på som en mental lidelse, dette har transaktivistene kjempet mot i en årrekke. Gjeldende dogme nå er at alle må tillates å endre sitt kjønn medisinsk, i en prosess som gjerne kan starte før puberteten.

Dette har helt sikkert vært en medvirkende årsak til den eksplosive veksten (4000 % ifølge bloggen) som vil ha såkalt kjønnsbekreftende behandling (merk begrepsbruken).

Men for mange er denne kjønnsforvirringen en forbigående fase, undersøkelser viser at om lag 80 % etter hvert aksepterer sitt biologiske kjønn. En stor andel av disse har avvikende seksualitet.

Unge mennesker med kjønnsdysfori har det i mange tilfeller svært vanskelig, og fortjener masse hjelp og støtte. Men hjelpen må baseres på hva som vitenskapelig sett viser seg å hjelpe disse menneskene.

Ideologien til transaktivister har dessverre blitt et paradigme, og psykologer og eksperter som ikke følger de ideologiske retningslinjene risikerer både jobb og karriere.

Bloggen avsluttes med dette som tema:

Regnbuebeveglesen handler ikke bare om retten til å elske hvem man vil, det handler også om å gi sexperter og sexologer retten til å holde barn som medisinske gisler i sin kjønnsidentitet for resten av deres liv.

Helsedirektoratet arbeider nå med nye retningslinjer for behandling av unge med kjønnsdysfori. Mye tyder på at de pengesterke skeive organisasjonene og sexologene får det som de vil – lavterskeltilbud på kjønnsbytte.

  •  
  •  
  •