Britiske Guranfoe tilkalte værgudenes vrede eller glede (alt ettersom) på Close to the Rain-festivalen lørdag 8.juni. Etter et par prog-låter drysset det ned fra himmelen. Foto Privat.
Del saken
  •  
  •  
  •  

Undertegnede fikk en musikalsk opptur i pinsen på en av Norges beste men kanskje mest undervurderte festivaler: Close to the Rain.

Prog i regnværet
Britiske Guranfoe spiller på den provisoriske utendørssscenen, mens musikkelskere drikker øl ved sjøkanten på USF Verftet i Bergen. Etter et par fengende prog-låter åpner himmelens sluser seg, og festivalen gjør seg fortjent til navnet.

Dag 2 av Norges eneste festival dedikert til progrock innfridde på flere plan

Close to the Rain ble arrangert for tredje gang i Bergen i pinsehelgen. Mens festivalens tidligere arena var på Garage (nå nedlagt) er det en klar lydmessig forbedring å se dem på USF Verftet.

Ikke bare er akustikken bedre men også oversikt mot scenekanten. Close to the Rain er noe så spesielt som en progrock-festival. Navnet henspeiler ikke bare på det evinnelige regnet i Bergen, men også på en av prog-sjangerens mest kjente plater: Close to the Edge (1972) av Yes.

Renessanse
Ved siden av Genesis, Pink Floyd og Jethro Tull var de lokomotivene innen progrock. Det er vanskelig å definere progrock, men generelt er det svært krevende å spille, komposisjonene er gjerne episke og komplekse og gjerne med spennende, eksotiske instrumenter.

Mens storhetstiden var på 70-tallet, dalte interessen for prog på 80- og 90-tallet, men med en tydelig renessanse i vår tid. Kanskje derfor er det også mulig å arrangere en progrock-festival på et av Bergens beste konsertområder.

Windmill leverte festivalens lengste låter. Musikalsk er de beslektet med Genesis og Camel. Fløytespill ga fine assosiasjoner til Genesis-perioden med Peter Gabriel som frontfigur.

Kveldens mest episke låter er signert Oslo-bandet The Windmill, som fremfører et par låter som varer i over 20 minutter! Windmill beskriver sin stil som neo-prog og foran scenekanten på USF Verftet blir man lett henført til 70-tallet.

Dette minner om både Camel og Genesis, ikke minst med eminente fløytespill som høres ut som det er hentet fra Genesis anno 1973. Windmilll er melodiøs og fengende progrock. Bandet har spilt på festivaler i Europa og har endatil eget stand hvor en sjarmerende frøken selger både vinyler, t-skjorter og annen Windmill merchandise. Ikke verst det av et band et fåtall har hørt om.

Legender fra Canterbury

Soft Machine var festivalens høydepunkt, og beviste til de grader at pensjonistalder ikke er noen hindring for å spille viril og kompleks progrock.

Soft Machine fra England leverer en helt annen form for progrock. Dette er kompeks jazzrock av fineste årgang. Låtene er alle instrumentale og varierer fra det intense til det sjelfulle og  poetisk. Dette er prog for viderekommende, og undertegnende fikk en wow-følelse foran scenekanten.

Soft Machine er såkalt Canterbury-prog, og ble dannet av eksentriske Daevid Allen allerede i 1966. Prog-størrelser som Robert Wyatt, Kevin Ayers og Hugh Hopper har også vært medlemmer.

Sistnevnte døde i 2013 og ble hedret fra scenekanten av gitarist og frontfigur John Etheridge, som er selvlært musiker og har utviklet en personlig gitarstil.

Ingen av dagens medlemmer var med fra starten av. Selv om Soft Machine består av menn i pensjonsalderen er det en friskhet i musikken som føles tidløs. Roy Babbington fyller 80 neste år, men trakterer bass som en ungfole i 20-årene! Soft Machine neste konsert skal faktisk være på en festival i Canterbury, UK og det kunne saktens vært fristende å ta turen dit i sommer.

Musikalsk nytelse
Kveldens avslutningsband Airbag høres ut som de har studert Pink Floyd sine plater i sømmene. Konserten er litt treg i starten, men de bygger seg opp til vakre harmoniske høyder på slutten. En pen brunette ved min side blant publikum lukker øynene og ser ut som om hun nesten får en sensuell opplevelse av musikken. Hennes musikalske nytelse er kanskje beskrivende for hele festivalen.

Fornøyd pressesjef
– Festivalen ble vellykket fra vårt ståsted. Alle band leverte godt, og det var et godt oppmøte av publikum som vi håper å bygge videre på til neste år, sier pressesjef Martin Kvam.

Her han du høre Soft Machine med Tale of Taliesin fra 1976, med John Etheridge på sologitar:

 

Annonser
  •  
  •  
  •