NABOSKAP PÅ PRØVE: Én av ti har kranglet med naboen det siste året, viser en ny undersøkelse. Går det så langt at de havner i rettsapparatet, kan det bli dyrt. FOTO: Pixabay
Del saken
  •  
  •  
  •  

Ifølge en undersøkelse gjennomført av Norstat for Codan Forsikring i januar, svarer én av ti nordmenn at de har kranglet med naboen det siste året.

Dette var før koronakrisen var et faktum. Nå er mange av oss enten permittert, pålagt hjemmekontor, eller underlagt karantene, og mer hjemme og i nærheten av naboen enn noen gang før.

– Ingen vet hvor lenge krisa varer, eller hvordan forholdet til naboen utvikler seg under disse forholdene. Men jeg håper folk er rause med hverandre, sier kommunikasjonssjef Georg Richvoldsen i Codan Forsikring.

Sindige sørlendinger?

FØR KORONAKRISEN: En av ti nordmenn forteller at de har kranglet med naboen det siste året. FOTO: Pixabay

I undersøkelsen, som er gjennomført i et representativt utvalg av befolkningen, fremgår det at det er på Sørlandet med Telemark at folk har lettest for å ende i krangel med naboen. I denne landsdelen oppgir 13 prosent å ha kranglet med en nabo i løpet av det siste året.

Det er i den motsatte enden av landet at det krangles minst. I Nord-Norge sier nemlig under halvparten så mange, seks prosent, at de har kranglet med en nabo de siste 12 månedene.

På landbasis svarer 20 prosent at støy er det som irriterer aller mest med naboen. Og det er i Oslo støyproblemet er størst: 38 prosent av de spurte i hovedstaden oppgir å irritere seg over bråk fra naboen.

I så godt som alle landsdelene er nabostøy det som irriterer mest, bortsett fra på Vestlandet. Der er det i stedet rot på nabotomtene som topper irritasjonslista.

Kan bli kostbart

I verste fall går irritasjonene over til vedvarende konflikter naboene ikke finner ut av på egen hånd.

– Noen nabofeider ender i Konfliktrådet. Da har det gått ganske langt, men om ikke annet er det i hvert fall gratis å henvise saker dit. Dessverre finnes det også eksempler på nabokrangler som ender opp i rettsapparatet, og da kan regningen bli høy, sier Richvoldsen.

– Skal man søke om rettshjelpsdekning, må det dokumenteres at en av partene har et økonomisk krav. En advokat kjenner normalt godt til rettshjelpsordningen, og hvilke type tvister som er omfattet og hvilke som ikke er det, sier Richvoldsen.

  •  
  •  
  •