Mor og datter, Inger og Ina Charlotte Andersen fra Horten. Foto: Privat
Del saken
  •  
  •  
  •  

Inger Andersen fra Horten har levd med nyresvikt siden 2007. Med kun 5 % nyrekapasitet så fremtiden mørk ut.

Etter jevnlige kontroller på poliklinikken ved det lokale sykehuset siden hun fikk diagnosen, så begynte legene den siste tiden å snakke om hjemmedialyse eller eventuelt en nyretransplantasjon. Inger fikk satt inn et kateter for dialyse, men klarte seg uten selv om livskvaliteten var veldig dårlig.

Inger Andersen før operasjonen. Foto: Privat

Legene mente at man burde se etter en donor. Det er ikke nødvendig å ha samme blodtype som donoren, så mulighetene for å finne noen, var gode. Legene behøvde ikke lete lenge eller langt unna, for Ingers yngste datter, Ina Charlotte Andersen, ville mer enn gjerne donere en nyre til sin mor.

Inger var tvilsom til dette fordi Ina kun er 35 år gammel, og hun ville nødig utsette henne for de komplikasjonene det å leve med kun en nyre kan innebære. Men Ina hadde bestemt seg – mamma skulle få hennes nyre og livskvaliteten sin tilbake.

Ina Charlotte Andersen før operasjonen hvor hun donerte en nyre til sin mor. Foto: Privat

I Norge er det kun Rikshospitalet i Oslo som utfører nyretransplantasjoner. Inger sin operasjon tok ca 4 timer, mens Inas var over i underkant av 2 timer. Ettersom nyrene sitter på ryggsøylen så er det i grunn en større operasjon for donoren selv om den går raskere. Ina er foreløpig sykmeldt i 8 uker, og skal hverken bruke magemusklene eller løfte tungt disse ukene.

På grunn av at de to hadde ulik blodtype så måtte antistoffene til Inger fjernes ved en forbehandling før transplantasjonen. Dette har ført til at hun nå har et nedsatt immunforsvar og må derfor de to første månedene etter operasjonen holde seg unna folk. Situasjonen med coronaviruset har jo gjort sitt til at det er lettere nå enn før, men den førte også til at operasjonen ble utsatt i flere måneder.

Inger Andersen fra Horten har nå fått livskvaliteten tilbake. Foto: Privat

Alt er vel med både Inger og Ina Charlotte så langt, selv om Ina må bruke litt tid på sin rekonvalens. Hun mener imidlertid at hennes egen situasjon overskygges av den gleden hun har fått ved å se at sin mor nå kan leve som normalt igjen.

– Det viktigste for meg er at mamma har fått tilbake livet sitt, og at nyra mi fungerer som den skal hos henne. Alt ser veldig bra ut! For hva gjør man ikke for den man er veldig, veldig glad?, sier Ina og smiler tappert.

Du kan lese hvordan hele prosedyren med en nyretransplantasjon foregår på Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet sine sider.

  •  
  •  
  •