Foto: Pixabay/LoboStudioHamburg
Del saken
  • 44
  •  
  •  

At Facebook og andre sosiale medier er avhengighetsskapende er velkjent, selv om vi fortsatt kanskje ikke helt forstår konsekvensene av den sosiale teknologiutviklingen.

En av Facebooks grunnleggere har selv innrømmet at målet var å få oss til å «bruke så mye tid og oppmerksomhet som mulig» på Facebook.

Facebooks første president Sean Parker beskriver overfor Slate hvordan likes og kommentarer som en form for «dopamin» som gjør oss avhengige av nettsamfunnet.

Dette har jeg selvsagt vært klar over. Jeg leste også og kjente meg igjen i forfatter Agnes Ravatns fremstilling i boken «Operasjon selvdisiplin», hvor hun forteller om sitt strev med å unngå tidstyver som Facebook.

Jeg har lenge ønsket å kutte ned på den sosiale mediebruken, men som journalist som er avhengig av å promotoere egne saker i sosiale medier er det vanskelig. Samtidig er det mange gode diskusjoner på nettsamfunnet og jeg holder kontakt med mennesker jeg sjelden eller aldri treffer fysisk..

Samtidig merker jeg hvor avhengig jeg har blitt. Det er langt fra sjelden at det første jeg gjør når jeg står opp og det siste eg gjør når jeg legger meg, er å sjekke Facebook. Jeg kan noen ganger bli sittende i timevis og kommentere på ulike tråder. Og jeg er helt sikker på at dette hverken er produktivt eller sunt.

Men i overgangen fra journaliststillingen i Minerva til ny jobb i Resett bød sjansen seg. Så før jul deaktiverte jeg Facebook-kontoen min frem til jobb-byttet ble offentliggjort

Det som skjedde overrasket meg. Ikke at jeg skal skryte på meg å ha blitt så mye mer effektiv eller sosial. Men jeg ble rett og slett overrasket over hvor mange ganger jeg tok meg i å automatisk gå inn på telefonen for å åpne Facebook. Bare for å støte på innloggingssiden. Jeg visste at det bar var å taste inn brukernavn og passord, så ville jeg være i gang igjen. Med likes, kommentarer og oppdateringer fra venner, kolleger og bekjente.

Nå finnes det nok mennesker som er mindre avhengige enn meg. Men jeg er ganske overrasket over hvor ekstrem avhengigheten var.

Jeg er ganske sikker på at Sean Parker har rett, når han sier at Facebook utnytter en «sårbarhet i menneskelig psykologi». Vi vet jo hvor grunnleggende våre behov er for å se og bli sett.

Men denne julen gjorde meg mer overbevist om at det finnes et bedre liv, uten den konstante strømmen fra sosiale medier. Dessverre så blir det stadig vanskeligere å leve uten digitale tjenester og sosiale medier som Facebook. Flere apper og tjenester jeg bruker, er for eksempel koblet til kontoen min.For oss som lever av at saker leses og deles er det også vanskelig eller umulig å emigrere helt fra nettsamfunnet. Nettsamfunnet er også et tveegget sverd, ettersom det gjør det lettere å nå ut for alternative medier og mennesker med kritiske perspektiver på samfunnsutviklingen.

Samtidig registrerer jeg at jeg ikke er den eneste som tenker slik. En artikkel i New York Times slår for eksempel at den gjennomsnittlige amerikaneren kunne hatt sex 16.000 ganger i løpet av de 1.420 timene gjennomsnittsamerikanerne bruker på nettsamfunnet.

Det er ekstreme tall. Det kan også hende at noen av problemene er overdrevet. Men jeg er i hvert fall sikker på at jeg kommer til å ta en ny pause fra Facebook neste gang jeg får muligheten.

Annonser
  • 44
  •  
  •