Illustrasjonsbilde: Foto: Gorm Kallestad / NTB
Del saken
  •  
  •  
  •  

De som har den diagnosen kjenner seg alene og fortapt. De kan finne trygghet i naturen, i kreativ og fysisk aktivitet, eller sammen med dyr.

Psykologspesialist Kristine Dahl Sørensen har tatt en doktorgrad om hvordan det er å ha diagnosen unnvikende personlighetsforstyrrelse.

– Hele livet blir vi til som personer i samspill med andre. Dette er særlig viktig for forståelsen av unnvikende personlighetsforstyrrelse, sier hun Psykologisk, og legger til:

– Selv om engstelig, eller unnvikende, personlighetsforstyrrelse er en av de vanligste personlighetsforstyrrelsene, har vi visst lite om hvordan personer med diagnosen selv erfarer sine vansker, sin hverdag og sin behandling.

 

Les også: Hvorfor er noen mennesker rett og slett onde, med utspekulert vilje?

I mai 2020 forsvarte hun avhandlingen ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo.

Hun har dybdeintervjuer personer med diagnosen unnvikende, eller engstelig personlighets­forstyrrelse. De formidlet erfaringer med å kjenne seg alene og fortapt. De opplevde at dette var noe som hadde sin opprinnelse i barndommen, og at det forverret seg over tid, særlig i livsoverganger, som for eksempel overgang fra barneskolen til ungdomsskolen, til videregående skole, og til arbeidslivet.

De beskrev en hverdag preget av tvil, lengsel og frykt, noe som ga seg til uttrykk som en pågående kamp for å være en person i relasjon til andre. Men de fant trygghet i naturen, i kreativ aktivitet og sammen med små barn eller dyr

Alle uttrykte ønske om hjelp til å kjenne seg sterke og frie, og til å finne mot til å være seg selv sammen med andre.

  •  
  •  
  •