Credit: AP Fotograf: Luis Hidalgo
Del saken
  • 259
  •  
  •  

Om vi ser til andre skandinaviske land og andre som hevder å arbeide for likestilling mellom kjønnene, er det en kjensgjerning at loven i alle fall er nøytral. Det vil si at likestillingspolitikk er tilgjengelig for alle og at ingen grupper settes over andre.

Det har ikke vært situasjonen i Norge. Før 2018 var «likestillingspolitikk» kun tillatt dersom den gagnet kvinner. Etter januar 2018 skal «likestillingspolitikk» bare ha særlig til hensikt å bedre kvinner og minoriteters stilling. Altså er det mulig å utføre arbeide for likestilling, men helst bare for de opphøyde gruppene.

Norge har med andre ord aldri har hatt en likestillingspolitikk. Det har vært en politikk som skal øke kvinners (nå også minoriteters) stilling uansett om de har det verre eller ikke. En slik lov og politikk fører med seg store skjevheter over tid, og kan ikke betegnes som noe annet enn svært umoralsk.

Det er velkjent at de yngre generasjonene menn og gutter har en dårligere posisjon enn jevnaldrede kvinner og jenter. Om vi ser på forskjellen i oppnådd utdanning er den slående stor, unaturlig stor. Det er liten tvil om at pedagogikken, organiseringen og seleksjonsmekanismene i den norske skolen favoriserer kvinner. Likevel har ingen ting blitt gjort for å jevne ut forskjellene.

Den norske kultur har også forandret seg og blitt feminisert gjennom årenes løp. Dette trenger ikke å være utelukkende negativt, et mer omsorgsfullt samfunn kan være bra. Det negative forekommer når gutter ikke lenger får den oppdragelsen de trenger for å greie seg i livet som en mann. Det er et faktum at menn opplever andre utfordringer enn kvinner, verden er kaldere. Folk har mindre empati med menn og de blir dømt hardere.

Den oppvoksende generasjonen gutter vokser i økende grad opp uten redskapene som skal til for å takle utfordringene de ofte vil møte. De møter en verden dominert av feminine verdier, uten mennesker rundt seg som kan gi dem den opplæringen de trenger. Det har store konsekvenser når mange nok ikke har tilegnet seg den tøffheten og selvtilliten samfunnet alltid har krevd.

Denne mangelen på indre styrke i kombinasjon med lavere status, fører med seg at en økende andel ikke en gang greier å få seg en partner. Svært mange menn bikker 50 som ufrivillig barnløse.

Det verste med den norske feminismen er at den er så skjult. Den opererer bak lukkede dører, i det stille. De innfører lover som annullerer fremgang og stopper toget på veien til likestilling og likeverd. De er smarte og har mye makt på Stortinget og departementene.

Et ganske nylig eksempel er at universiteter ikke får lov til å gi kjønnspoeng til menn ved psykologistudier. Begrunnelsen ministeren for høyere utdanning og forskning, Iselin Nybø (V), har gitt er at Stortinget har sett 80 prosent overvekt som grense for når det er tillatt med kvotering. Dette er egentlig ikke sant, Stortinget brukte 80 prosent som en mulig grense, ikke tvunget. Den egentlige årsaken til at det ikke er tillatt er fordi mektige krefter på Stortinget, inkludert Nybø, prøver å forhindre likestillingspolitikk når det gagner menn.

I Norge har vi en svært umoralsk versjon av feminismen. Verre enn de fleste andre land, ja også verre enn den svenske. Svensk feminisme er bråkete og tydelig i ordbruken, men når alt kommer til alt, har den ikke resulterte i like mye negativt som den norske.

  • 259
  •  
  •