Foto: ivanovgood/Pixabay

I dag skal jeg holde et forsvar for den horete kvinnen. Fordi jeg mener at kvinnen skal være horete. Samtidig som jeg mener at mannen skal være prinsippfast. Det er yin&yang.

Hvis begge hadde vært horete ville det ikke vært noen substans i verden. Hvis begge hadde vært prinsippfaste så ville alle bli utslettet. Så det er ikke slik. Vi er motsetninger. Og det er bra. Det er riktig.

Det er ikke galt å være horete. Og det er ikke galt å være prinsippfast. Vi utfyller hverandre. Slik ditt harde skjelett og dine myke innvoller utfyller hverandre. Ingen av delene er riktige. Vi trenger begge.

Da russerne invaderte nazi-Tyskland på slutten av krigen så voldtok de alle kvinnene. Og drepte alle mennene. Det er standard prosedyre. I alle stammekriger. Drep mennene. Ta kvinnene til fange. Overta dem.

Så kvinnene være horete. De elske de sterkeste. Når noen dreper mannen deres så de gå over til fienden. Eller fienden? Kvinnen har ingen fiender. Hennes fiende er døden. Hun driter i om mannen er kommunist eller nazist. For henne er begge deler like absurd. Hun vil leve, hun. Og hun vil at barna skal leve. Derfor er hun horete. Derfor skal hun være horete.

Å være kvinne er å være TV-titter. Å være mann er å være TV-kanal. En kvinne liker å svitsje. En kvinne elsker å svitsje.

Hun kan ta en prinsippfast mann. Til frokost. Slik hun tar et grovt knekkebrød. Men så kan hun ta en playboy til lunsj. Og en napoleonskake.

Å være kvinne er å være fri. Eller, hun er dessverre sjelden det. For alt for mange menn prakker på henne sin prinsippfasthet. Kvinner skal ikke være prinsippfaste. De skal være frie. De er shoppere.

Det er ingen logikk i kvinnens innfall. Hun kan falle for en blitzer den ene uken. Så en redneck. Så en børsmegler. Og så en treningsnarkoman fjellgutt. Hun liker alt. Til enhver tid.

Men dette får hun ikke lov til i dagens samfunn. Da blir hun dømt. Som horete. Lite prinsippfast.

Men kvinner skal ikke være prinsippfaste. Det er vår jobb, som menn.

Vi menn skal holde oss til noe. Samme hva. Men det vi er skal vi være. Den verste mannen er han som går på byen og sier til damene: Jeg kan si og mene akkurat hva som helst. Bare jeg får meg noe.

Dette er ikke en mann. Dette er en vattnisse. En værhane. En slik mann får ingen respekt hos kvinnene.

Det er som et TV-program som ikke klarer å bestemme seg. For om det er seriøst eller morsomt. Som prøver å være alt. Men ender opp med å være ingenting.

Som mann må man ta en sjanse. Man må stå for noe. Man kan godt være blitzer. Eller jeger. Eller mekker. Eller megler. Men man må være det man er. Man kan ikke svitsje. For å få seg noe. Det spyr damene av.

Man må stå i det. Og så kan jeg love deg at det finnes damer som faller for den typen du er. I hvert fall for en natt.

Å være kvinne er å være horete. Det er hennes natur.

Å være mann er å være kysk. Det er å holde seg til en stil.

Er det noe spørsmål i denne verden kvinnen hater så er det spørsmålet om hvem hun er. Kvinnen ønsker ikke å være noen. Hun ønsker ikke å ha noen stil. Hun liker ikke å være konsekvent.

Hun elsker friheten. Innfallene. Å kunne henge med de snobbete rikingene. Og så med de tøffe lærgutta. Og så med strikkevenninnene.

En kvinne liker å være alt. Hun liker å være fri. Hun hater å måtte velge. Å måtte avgrense seg selv.

Så sånn er det. Dette var et forsvarsverk for den horete kvinnen. For jeg mener at den horete kvinnen er den riktige kvinnen. Det er kvinnelig å være horete. Så det er ikke noe negativt i det.

Ha en fin dag!