Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Del saken
  •  
  •  
  •  

Det kalles lykkepromille, om glir en lenger ned i flasken så går det også nedover med festhumøret.

NHI skriver at årsaken er utskillelsen av dopamin til hjernen er høyest når promillen i blodet er 0.6, men her er det et slingringsmonn fra 0,5 til 1 i promille. Dopamin er også kalt gledeshormonet, det er stoffet som får oss oppstemt etter et glass, slik at en føler seg avslappet og smilet kommer frem. Da glemmer man at en er våt på beina, eller kald på fingrene. Verkingen i ryggen tar en pause, og omgivelsene virker harmoniske.

Les også: Studie: 5 typer problem-drikkere

0,6 i promille er som regel knapt to enheter. Men det er få som greier å holde seg til tommelfingerregelen, en er for mye, to er nok og tre er for lite. Psykolog Kari Lossius har jobbet med rusforebygging, og har vært på å markedsføre begrepet «lykkepromille». Hun er negativ til tradisjonell norsk drikkekultur, og vil innføre et promillenivå som gir en forsiktig, men i følge henne, en god rus.

Hun sier også at lykkepromille vil fører til mindre skade på en selv og andre, og som også gjør at dagen derpå ikke blir ødelagt.

– Jeg jobbet i en periode med rusforebygging blant unge mennesker og fant ut at pekefinger og moralisme har liten effekt. Dessuten blir det fort dobbeltkommunikasjon når vi snakker om alkohol: På den ene siden sier vi at det ikke er bra, på den andre siden drikker vi selv, sier hun.

Les også: Maten som kan hjelpe mot bakrus

Lossius mener at utfordringen er ikke at vi drikker, men at vi drikker alt for mye.

– Lykkepromille er den gode silkerusen. Teorien er at den optimale utskillelsen av serotonin og dopamin fra hjernen, der du får den gode rusen, ligger mellom 0,5 og 1 i promille. Med en så lav promille får du en god kveld, du husker hva du har gjort og du bruker lite penger. Dette har vi ønsket å kommunisere til unge mennesker, sier hun.

  •  
  •  
  •