Fangeleiren Perm-36 var en del av GULAG-systemet. Leiren er i dag museum. Foto: REX
Del saken
  •  
  •  
  •  

Det er velkjent at Stalin og kommunistlederne i Sovjetunionen brukte etnisk rensing mot millioner av mennesker på 1930- og 1940-tallet.

Blant disse var en norsk minoritet, mange av disse var fiskere og bønder som utvandret til Kola-halvøya.

Tsypnavolok er kjent som den største og viktigste bosetningen for de såkalte kolanordmenn. I 1867 begynte norske fiskere å bosette seg i Tsypnavolok. I 1929 var det bosatt 114 nordmenn i bygda.

Nordmennene i Tsypnavolok ble i 1939–40 fordrevet til Karelen og Arkhangelsk oblast, og mange ble henrettet eller døde av sult og nød. Ingen nordmenn fikk vende tilbake til bygda etter krigen, skriver Wikipedia.

Tsypnavolok. Foto: Сергей Груздев, Wikipedia

– De bodde på feil sted til feil tid

Morten Jentoft er tidligere Moskva-korrespondent for NRK og har i mange år nå interessert seg for kolanordmennene. Jentoft at nesten hver fjerde av de 150 kolanordmennene ble offer for en politisk dom, og halvparten av disse døde.

Morten Jentoft forteller til forskning.no:

– Da jeg jobbet i NRK Finnmark på 1980-tallet, gikk det rykter om at det skulle finnes noen nordmenn på «den andre siden». Men det var ingen som visste noe mer om dem. Det var først da Mikhail Gorbatsjov innførte glasnost og perestrojka at vi begynte å få vite mer.

Etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning fikk Jentoft tilgang til russiske kilder. I 2001 kom boka «De som dro østover. Kola-nordmennenes historie».

Jentoft mener vi bør være litt forsiktige med å bruke begrepet «etnisk rensing» om det som hendte Kola-nordmennene:

– De bodde på feil sted til feil tid. Den tradisjonelle russiske mistenksomheten overfor utlendinger, gjorde nok også sitt til at Stalins terror gikk så hardt ut over nettopp nordmennene.

Kaotisk terrorregime

Lukas Allemann er sosialantropolog og historiker ved Arktisk senter på Lapplandsuniversitetet i Finland. Han ville vise historien til de etniske minoritetene gjennom enkeltmenneskers beretninger.

– Det norske samfunnet på Kola ble helt ødelagt. Folk ble enten skutt eller de ble deportert. Ingenting ble igjen av det, konstaterer Allemann. Også etter Stalin-terrorens målestokk var dette en ekstrem ødeleggelse, sier Allemann.

Allemann beskriver Stalins terrorregime som kaotisk. Han forteller om en norsk mann som klarte å holde seg i skjul ved å flytte hver tredje måned. Byråkratiet jobbet så tregt at dette var nok til å unnslippe.

Hvem som overlevde eller døde var rent tilfeldig.

Etter Sovjetunionens fall fikk etterkommere av etniske nordmenn tilbud om å bosette seg i Norge. Men ikke alle takket ja. Allemann mener at forskere, journalister og representanter for hjelpeorganisasjoner ofte har en tendens til å se på ofre bare som ofre. Men offerrollen fremstår ganske ofte som sosialt konstruert.

  •  
  •  
  •