Propagandaplakat, NNSAP (Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti
Del saken
  •  
  •  
  •  

Norges første nazistparti het ikke Nasjonal Samling. Det het Norges Nasjonalsosialistiske Arbeiderparti.

– De marsjerte i Oslos gater i full mundur med hakekors og uniformer på jakt etter kommunister og jøder, forteller seniorforsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, Terje Emberland.

Men dette var ikke under okkupasjonen. Scenen utspilte seg midt i Oslo åtte år før tyskerne marsjerte inn, skriver forskningsmagasinet Apollon.

Terje Emberland var vitne i rettsaken mot Anders Behring Breivik
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Mellomkrigstida var urolig

– Det var en nervøs tid. De sosiale skillene var skarpere, klassekampen hardere, de politiske motsetningene mer uforsonlige, retorikken mer rødglødende og ideene mer storslagne, sier Emberland.

I boka «Fra gutterommet til Gestapo» beskriver Emberland denne tiden med fokus på et lite ungdomsparti som de færreste i dag har hørt om:
Norges Nasjonalsosialistiske Arbeiderpartis historie – forkortet til NNSAP.

Hyllet Hitler

Såkalte protonazistiske organisasjoner dukket opp i Norge på 20-tallet, med Den nasjonale legion fra 1927 som pionerer. Arkitekten Eugen Nielsen tok med seg erfaringer derfra og startet bl.a. avisa «Fronten» i 1932, som hyllet nazibevegelsen allerede året før Hitler tok makten i Tyskland.

«Vårt mål og vår oppgave går ut på å vise vår unge slekt en ny og nordisk verdensanskuelse bygget på den aristokratiske ledertanke og folkets enhet, samlet i nasjonens organiske vilje,» heter det i Frontens første lederartikkel. «Vi vil av den norske ungdom skape en veldisiplinert armé av politiske soldater.»

Fronten ble raskt organ for det  nystartede Norges Nasjonalsosialistiske Arbeiderparti (NNSAP). NNSAP fokuserte på å appellere til unge mennesker som var misfornøyde med samfunnsutviklingen. Polariseringen var stor, med en markert orientering mot de politiske ytterfløyene.

– Blant mange borgerlige gymnasiaster ble NNSAP oppfattet som et friskt og radikalt alternativ både til de etablerte partiene og konkurrentene i kommunistpartiet, forteller Emberland.

Eugen Nilsen. Bilde fra Oslo Museum/Byhistorisk samling

 

Liten gruppe, mye bråk

Medlemstallet var aldri noe særlig mer enn fem hundre, og representerte neppe noen reell trussel mot det norske demokratiet. Kommunistpartiet opplevde også redusert oppslutning utover 30-tallet: i 1924 fikk de 59.401 stemmer ved stortingsvalget , i 1930 kun 20.351 og falt ut av Stortinget. I 1936 fikk de usle 4.376 stemmer, da stilte partiet liste kun i Bergen.

Men i 1945 fikk NKP hele 176.535 stemmer, mye på grunn av den massive innsatsen fra Sovjetunionen i kampen mot Hitler og Tyskland.

Men selv om NNSAP og senere Nasjonal Samling (NS) var få, så gjorde de mye ut av seg. Det var rene gateslag mellom disse og motdemonstranter fra Arbeiderpartiet og kommunister. Dissee kampene fikk karakter av revirkamp, hvor nazistene stadig provoserte ved å arrangere møter og marsjer i arbeiderstrøkene. Arbeiderbevegelsen gikk til kraftig motangrep.

Quisling var for borgerlig

Flere NNSAP-aktivister fikk etterhvert sentrale posisjoner i NS fra 1933, men mange mente at Quisling var for borgerlige og for lite radikale i sin rasetenkning.

Emberland er opptatt av å forstå NNSAP-ernes tanker og handlinger i forhold til deres samtidige bakgrunn og forståelseshorisont.

– Som historiker er jeg ikke så opptatt av å felle moralske dommer over fortidens aktører, men vil heller prøve å forstå hvorfor nazismen på denne tiden kunne virke tiltrekkende på norsk gymnasungdom. På mikronivå ønsker jeg, så godt det lar seg gjøre, å kartlegge deres familiebakgrunn og personlige opplevelser for å danne meg et bilde av karaktertrekkene deres.

Emberland benytter seg av moderne forskning på ekstremisme for å forsøke å forklare hvordan disse ungdommen kunne bli radikalisert så raskt. Men i bunnen ligger et ønske å fortelle en spennende historie.

  •  
  •  
  •