credit: PublicDomainPictures
Del saken
  • 154
  •  
  •  

Mange ganger på natten våknet jeg. Måtte sjekke om alt var bra med deg. Du sov på ryggen. Jeg la hodet mitt inntil deg. Da hørte jeg at du pustet rolig, og jeg ble rolig. En pappa må vite at barnet har det bra. Ellers har han det ikke bra.

Moren din ba meg om å kjøpe flaske og utstyr, slik at jeg kunne gi deg morsmelk mens du lå i armene mine. Hun sa det var slitsomt å amme så mye, at menn slipper «billig unna». Jeg kjøpte utstyret. Hun pumpet morsmelk og fylte flasken. Vi ordnet slik at melken var akkurat passe varm.

Du lå på armen min og fikk morsmelk fra flaske. Det var litt rart, men jeg likte at vi gjorde det sammen. Moren din tok bilde av oss, og la det på sosiale medier. Etter det ville hun ikke at du skulle få morsmelk fra flaske mer.

Jeg ville ha pappaperm. Jeg ville være mer sammen med deg. Jeg fikk ikke pappaperm hvis ikke moren din skrev under på papirene. Det gjorde hun ikke. Din mor sa:

«Du kan være med barnet på fritiden din, etter at hun har vært med min familie».

Jeg fikk bare være med deg på kveldene – før du skulle sove – og i helgene. Jeg fikk være med deg til sist, etter at moren din hadde «gitt» deg til alle andre. Når du lå i armene mine ble du rolig. Jeg maste ikke på deg. Vi så hverandre i øynene og smilte til hverandre. Det var som om du likte en pause fra alle som ville kle deg ut, få deg til å le eller snakke, og vise deg frem. Moren din ble ofte sint på meg etterpå.

Jeg ba moren din om å la meg vugge deg i søvn. Hun var «sliten» av å være mamma. Da kan hun sove med meg, sa jeg. Det går bra. Moren din skulle dra ut rett før leggetiden din. Du var trøtt og litt grinete. Vi hadde øyekontakt. Jeg sa «det går bra» til deg. Snart skulle du sovne i armene mine. Moren din er på vei ut, vi har sagt ha det mange ganger. Hun kommer bort til deg, med en flaske vann i hånden sin. Hun putter vannflasken i munnen din. Hun har ikke satt på tuten.

Det renner vann på deg. Vannet er iskaldt. Hun slutter ikke å helle før hele flasken er tom. Klærne dine er helt våte. Du gråter høyt. Jeg har lyst til å bli sint på moren din, men du gråter høyt. Moren din går ut.  Jeg skifter klærne dine, og sier til deg at det går bra. Du hulker litt. Jeg vugger deg og synger til deg. 20 minutter etterpå ringer det på døra. Moren din blir alltid sint på meg hvis jeg ringer på etter leggetiden din. Vi har begge nøkler. Jeg åpner for moren din. Hun sier høyt: «Hun sover ikke ennå, altså?!?». Hun går inn på soverommet og vekker deg.

Moren din vil krangle med meg hele tiden. Hun sier det hadde vært bedre om du hadde en annen far. Hun skulle aldri ha valgt en nordmann. Hun sier at hun ofte er på tur med andre menn sammen med deg mens jeg er på jobb. Hun vil ikke at jeg skal sove på natten, og kommer ut i stua for å vekke meg. Hun sier at det er vanskelig å være mamma, for du lar henne ikke sove. Men hun vil ikke la oss to sove sammen. Jeg får ikke lov til å sove sammen med dere på soverommet. Hvis jeg legger meg der, slår og sparker hun meg, eller tar telefonen min og sier hun skal kaste den i do. Hvis du våkner av dette, sier hun: «Hva slags menneske er du, som vekker et lite barn?!?».

Moren din spør om maten hun har laget til meg er god. «Jeg håper du liker den, for jeg har puttet rottegift i den», sier hun og smiler til meg.

Moren din dytter meg og holder meg hvis jeg ikke er enig med henne. Jeg prøver å sove i stua. Hun sier jeg må ligge med henne, fordi det er plikten til en mann å ligge med dama si når hun vil. Hun sier hun savner å ha det godt, slik vi pleide. Hun sier at det finnes mange andre menn som gjerne vil ligge med henne, og at hun tar deg med og flytter hvis hun ikke får det hun vil ha fra meg. Jeg vet hva jeg må gjøre. «Det var godt», sier hun. Etterpå gråter jeg i sofaen på stua.

Moren din vil at jeg skal slå henne. Hun skriker til meg. Jeg skriker til henne. Det ringer på døra. «Det er politiet», sier hun. Det er ikke politiet.

Moren din er ute med deg. Jeg skjelver. Jeg tenker at jeg ikke orker mer. Hvis hun gjør det igjen, kommer jeg til å slå eller dytte henne, tenker jeg. Jeg klarer ikke mer. Jeg pakker noen klær i en bag. Favoritt-klærne mine, som jeg bruker mye på jobb. Jeg tar med de viktige papirene mine, nøklene, de verdifulle tingene.

Jeg vet at moren din aldri kommer til å bo sammen med meg etter at jeg har dratt. Men jeg vet også at jeg ikke kan bli plaget mer uten å ta igjen. Hvis jeg tar igjen får jeg kanskje aldri se deg igjen. Jeg sitter på bussen og gråter. Jeg ber til Gud om at jeg har valgt riktig. Jeg savner moren din. Jeg savner deg.

Vi får hjelp av spesialister på slike problemer. Vi lager en avtale om at jeg kan komme og besøke deg noen ganger hver måned. Jeg jobber. Over halvparten av pengene jeg tjener bruker jeg på å betale husleie for moren din. Jeg bor et annet sted. Et sted hvor jeg får sove, og ingen skriker til meg. Ingen slår, dytter, eller sparker meg. Et sted hvor jeg ikke må ligge med noen hvis jeg ikke vil.

Jeg kommer for å besøke deg. Moren din tar hardt i armene og bena dine når hun skal kle på deg. Hun dytter føttene dine hardt ned i skoene. Du begynner å gråte. «Åååå, stakkars deg», sier moren din. «Skal mamma trøste deg?». Det er første gang vi ser hverandre på mange uker. Jeg får være med deg halvparten av tiden som er avtalt.

Neste gang jeg kommer på besøk, smiler du til meg. Jeg har fortalt spesialistene om hva som skjedde sist gang jeg besøkte deg. Moren din har fått beskjed om å ikke gjøre sånt igjen, fordi det ikke er hyggelig for deg.

Når moren din skal kle på deg, tar hun deg hardt og fort i armene sine. Det ser ut som om hun klemmer på deg. Du kaster opp, og begynner å gråte. «Se hva du har gjort», sier moren din til meg. Hun tar deg med inn på badet og vasker deg. «Vil du bade henne?» spør hun meg. «Ja», svarer jeg. Så tar hun deg med inn på badet, til badebaljen din. Jeg blir med og begynner å bade deg. Moren din tar deg hardt ut av armene mine, slik hun har gjort så mange ganger før. Vi får være sammen halvparten av tiden som er avtalt.

Neste gang jeg skal besøke deg sier moren din at dere ikke er hjemme. Hvis jeg vil være med deg må jeg komme hjem til søsteren hennes, for dere er der. Jeg reiser til søsteren hennes. Hun sier jeg må komme inn til søsteren hennes for å se deg. Jeg vet at søsteren hennes syns det er greit å slå menn hun ikke liker.

Neste gang jeg skal besøke deg, sier moren din at du er hos en venninne.

Moren din forteller meg at jeg ikke får lov til å hente deg mer. Hun sier at hun har blitt truet og at hun ringer politiet hvis hun ser meg i nærheten av huset. Hun har flyttet.

I barnehagen:
Vi har snakket sammen med spesialistene, som sier at jeg kan være med når du skal begynne i barnehagen. Jeg er veldig spent. Jeg har ikke sett deg på veldig lenge. Jeg drar til barnehagen. Der er moren din, men jeg ser ikke deg. Vi snakker med de som jobber i barnehagen. Jeg ser ut av vinduet. Jeg ser deg for første gang på flere måneder. Det er en annen mann som løfter deg og bærer deg. «Det er kjæresten min», sier moren din.

Kjæresten til moren din sier han hjelper stakkars kvinner i nød.
Moren din sier at jeg skal kjøpe klær du kan ha i barnehagen. Det gjør jeg. Jeg lager merkelapper til klærne dine. På de står navnet ditt og telefonnummer mitt. Når jeg er i barnehagen, ser jeg at noen har revet bort merkelappene. Klærne forsvinner fra barnehagen. Moren din sier til spesialistene at du ikke får klær fra meg.

Kjæresten til moren din sier han hjelper stakkars kvinner i nød, og at noen har truet henne.

Moren din sier du er syk de fleste dagene jeg skal møte deg i barnehagen.

En helg jeg skal hente deg hos moren din, sier hun til meg at du er hos barnevakt: kjæresten hun hadde før jeg møtte henne. Hun blir sint på meg, og drar for å hente deg hos barnevakten. Vi får være sammen halvparten av den avtalte tiden.

Moren din sier til meg at hun vil gjøre om på navnet ditt. Du skal ikke lenger ha mitt etternavn. Hun skriver ikke mitt etternavn på klærne du har i barnehagen. Hun sier hun ikke vil lage flere avtaler med meg, og at jeg ikke får se deg mer, hvis ikke jeg er enig i å gjøre om på navnet ditt.

Moren din sier til oss at du må kalle kjæresten hennes for «pappa».
På merkelappene på klærne i barnehagen står navnet ditt, og telefonnummeret til moren din og kjæresten hennes.

Kjæresten til moren din sier han hjelper stakkars kvinner i nød, og at noen har truet henne.

  • 154
  •  
  •