Claude Debussy. Foto: Gianni Dagli Orti/REX
Del saken
  •  
  •  
  •  

Denne uken tar musikkspalten en liten pause fra countrymusikken, for å balansere med litt klassisk musikk.

Til minne om min mor, May-Lis Marthinsen. Født 7. januar 1944. Død 30. januar 2020.

Claude Debussy (1862-1918)var en fransk komponist og regnes som en av grunnleggerne av impresjonismen i klassisk musikk.

Riktignok likte ikke Debussy å bli plassert i en slik bås. Men det er liten tvil om at han markerer en overgang mellom Chopin og romantikken og mer moderne musikk. Debussy utviklet en 21-toners skala som senere kan ha inspirert Schoenbergs 12-tone skala. Også den ungarske komponisten Béla Bartók fant inspirasjon hos Debussys idéer i sine senere verker.

Debussy vokste opp i svært trange kår. Han startet å spille piano som 7-åring. Det var Claudes første pianolærer, madame Mauté de Fleurville, som oppdaget hans musikalske talent. De Fleurville var en bekjent av Chopin. Hun fikk etterhvert den ti år gamle Debussy innlemmet ved konservatoriet i Paris.

Ambisjonen var å bli en pianovirtuos, men Debussy mislyktes på to eksamener og ga opp. Deretter fokuserte han mer på komposisjoner, og studerte under Ernest Guirard. Han var inspirert av innovativ komposisjon, og var en tid (1880-83) under vingene til den styrtrike russeren Nadjesjda von Meck, som også understøttet Tsjajkovskij gjennom mange år.

I 1884 vant Debussey komposisjonsprisen «Prix de Rome» med kantaten L’enfant prodigue. Premien var to års studier i Roma.

Etterhvert ble han kjent med en rekke kunstnere, deriblant impresjonister som Monet og Renoir. Musikalsk var han en periode inspirert av Wagners idéer om  Gesamtkunstwerk (allkunstverket), men Debussey vendte seg etterhvert bort fra Wagner, som han beskrev som «en vakker solnedgang som ble feilaktig oppfattet som morgengry».

Blant annet vennskapet med Erik Satie, som var kjent for sine minimalistiske pianostykker, forandret Debusseys tonespråk. Hans virkelige gjennombrudd kom med operaen Pelléas et Mélisande (1902). Dette forble hans eneste opera.

Debussey slet med å fullføre større verker, og måtte nesten av nødvendighet fokusere på kortere pianostykker. Det er disse vakre, og til tider relativt enkle pianostykkene han er mest kjent for.

Hør for eksempel på den enkle men vakre La fille aux cheveux de lin eller den fabelaktige melodiøse Reverie. Sistnevnte er en av mine personlige favoritter, både å lytte til og spille selv. Det er nesten som du kan skimte en Monet med pensel og palett i bakgrunnen.

Dette er musikk proppfull av følelser, men samtidig mulig å spille for normalt dyktige pianoelever etter et par års øvelse.

Men man kan også ane spiren til mer moderne og kompleks musikk som f.eks. i Cakewalk (her fremført av komponisten selv).

Uansett: Det er spesielt ett musikkstykke Debussy er kjent for, den elegante og nydelige Clair de lune. En behagelig måte å innlede helgen på. Eller en hjelp i sorgen.

Her tolket og fremført av en særdeles vakker og sensuell Kathia Buniatishvili:

  •  
  •  
  •