Photo by Clive Dix/REX
Del saken

Interessen for buddhismen har vokst kraftig de senere årene sammen med økende oppmerksomhet.

Men buddhismen er for ofte blitt redusert til en rekke selektive sitater fra Buddhaen uten egentlig engasjement, skriver Psychology Today.

Psychology Today viser til en bok fra 1996 av David R. Loy, «Lack & Transcendence», som hevder at det er god plass til både buddhisme og psykoterapi til å snakke med hverandre for å informere om hvordan de kan nærme seg hverandre.

I stedet for å adressere buddhismen som et supplement til den moderne psykologien, ser Loy psykoterapi og buddhisme sammen med eksistensiell filosofi, som forskjellige måter å håndtere de grunnleggende spørsmålene i livet: Hva betyr det å være? Hvordan skal man leve og vite at døden er uunngåelig? Hvorfor lider vi?, skriver psykologimagasinet.

Kjente sitater

Bokforfatteren viser til en del kjente sitater:
Udødelighet betyr å være elsket av mange anonyme mennesker. (Freud).
Å leve i døden er å dø til døden (Kierkegaard).
Bare forstå at fødsel og død er i seg selv nirvana. Det er ingenting slik at fødsel og død kan unngås, det er ingenting som å søke nirvana. Bare når du skjønner dette er du fri fra fødsel og død. (Dōgen).

Hva betyr det å leve å vite at man må dø?

I følge flere som kjente ham godt, ble Freud hjemsøkt av angst om døden. Han kjempet for å redegjøre for sin rolle i psyken, og endelig satte en splittelse mellom to universelle tendenser, Eros og Thanatos, i sin oversikt over psykoanalyse (1938). En drift, Eros, har en tendens til harmoni og enhet, mens Thanatos, dødsdriften, har en tendens til kaos og ødeleggelse.

Enhver som har en fortrolig kjennskap til Civilization and Its Discontents, vil ha liten tvil om hvilken drift Freud profeterte ville vinne til slutt. Men Loy hevder at ved å gjøre døden til en slik grunnleggende del av den menneskelige tilstanden, klarer Freud ikke å redegjøre for døden som fenomenet døden («death qua death».

Buddhismen begynner på den annen side ved å dekonstruere hele spørsmålet. For å dø må man først bli født, men hva om man aldri hadde et «selv» til å begynne med? Å avvise døden er å forkaste livet for godt, noe som betyr at problemet ikke kan være døden alene, men liv og død sammen.

Frykt for døden er, når det kommer til stykket, en måte å savne livet i nåtiden. Våre konstante bekymringer over fremtiden avslører manglene vi prøver å unngå i nuet. I stedet for å forsøke å unngå denne forståelsen, oppfordrer buddhismen oss til å omfavne den.