Parlamentsbygningen ved Donaus bredder
Del saken
  •  
  •  
  •  

Jeg har en onkel som flyktet fra Budapest i 1956. Han kom til Norge som 16-åring, uten foreldre, en virkelig flyktning fra en virkelig krig, som nok ikke så på seg selv som «mindreårig».

Han skaffet seg umiddelbart jobb, utdannelse og etterhvert norsk kone og norske barn. Helt uten integrasjonsprogrammer.

Nylig var jeg og min kone på en langweekend i denne historiske byen ved Donaus bredder. Man kommer seg ned for noen hundrelapper, overnatting er nokså rimelig. Vi fløy med Wizzair fra Stavanger, fra Oslo er det flere alternativer. Med én koffert, tre netter på OK hotell midt i sentrum og flybilletter kostet det hele ca 3.000 kr.

Komme seg rundt
Budapest er en nokså kompakt by, det går nokså raskt å få oversikt. På Pest-siden finner du bykjernen, gågatene, restaurantene, nattelivet etc. På Buda-siden kulturminnene, de gamle slottene, Fiskerbastionen og andre severdigheter.

Fiskernes bastion, Matthias katedralen

Alt er knyttet sammen ved hjelp av et effektivt kollektivtilbud. Men når solen skinner og man er gift med en kvinne som elsker frisk luft, så blir det 25.000 skritt om dagen. Vi sjekket ut gågaten, slottet og Fiskerbastionen. Sistnevnte er spesielt vakkert, tross mange turister.

Vi tok dessuten båttur på Donau, en slitsom opplevelse på grunn av den totalt unødvendige ferdiginnspilte guidingen som overdøvet alle forsøk på samtale. Mitt tips er å ta vanlig rutebåt for å se byen fra elven, dette er tilnærmet gratis og går hele tiden.

Slottet sett fra Pest.

Mekka for matelskere
Heldigvis finnes det trøst: For de av oss som elsker mat er Budapest et funn. De har topp value for money i alle segmenter.

Matmarkedet i enden av gågata er virkelig verdt et besøk. Første etasje er viet utsalg av alle mulige matvarer, fra gulrøtter til gåselever. Selv «russisk» kaviar får du kjøpt.

Andre etasje er et gigantisk food court, hvor enkel men velsmakende mat serveres til en billig penge og minimal komfort (ståplasser er standard). Vi ga opp på grunn av lange køer, men hvis man unngår det verste lunsjrushet er dette helt sikkert et funn.

Det er lett å finne god og rimelig mat i Budapest. Man kan spise en velsmakende gulasj-suppe for rundt 40 kr. Hvis en halvliter øl koster over 20 kr så er du på en dyr plass.

Også på det øverste nivået er Budapest et mekka for matelskere. Øverst på tronen finner vi Onyx, som har to Michelin-stjerner. Prisene er høye, men overkommelige. Hvorfor ikke spise en utvidet lunsj? 4 retter koster litt over 650 kr, ikke verst for mat på dette nivået.

Flere andre restauranter har den ettertraktede stjernen. Mest interessant er kanskje Stand, drevet av kjøkkensjef Tamás Széll som ble folkehelt i Ungarn da han vant Bocuse d`Or Europe, på hjemmebane, i 2017.

Han startet egentlig opp med Stand 25, en enkel bistro som fortsatt er i drift. Her får du etter sigende Ungarns beste gulasj, som del av en treretters meny til under 200 kroner. Alt tilberedt under ledelse av en kjøkkensjef som nylig vant Bocuse d`Or Europe.

Med få ledige kvelder og tett program rakk vi selvsagt ikke over alt, vi valgte å besøke en av de nye potensielle topprestaurantene, Caviar & Bull. Vi ble ikke skuffet.

Temaet er godt kjøtt og «russisk» kaviar. Dvs: kaviar fra stør, men som ikke er produsert i Russland. Vi fikk noen smaksprøver av osiestra, som nok manglet litt sammenlignet med originalen, men som allikevel var en både miljøvennlig og syndig god opplevelse.

Signaturretten, “Lobster popcorn”

Utover dette serverte de en 8-retters meny med svært mange positive opplevelser. Blant annet en tartar som jeg er overbevist om at de har skapt etter et besøk hos Paul Bocuse i Lyon, en «integrert» tartar som jeg vil gi dere oppskrift på ved en senere anledning. Rett og slett fabelaktig godt. Prisen var litt over 750 kr pr. person, og da valgte vi den dyreste menyen. Drikke kommer i tillegg, men prisene er ikke noe å bli skremt av.

Dessert på kjøkkenet

Ellers var det hyggelig å avslutte med dessert inne på selve kjøkkenet, og se et profesjonelt kjøkkenteam i aksjon. Som gammel restaurantmann kribler det litt i beina.

Jeg ender som regel opp på kaféer og puber på slike korte turer. Lokal øl ligner på norsk pils, og smaker godt. Men det er massevis av steder som tilbyr designerøl, dog kommer mesteparten fra det samme «mikrobryggeriet» First, som dominerer markedet fullstendig. Det gjør ikke så mye, for kvaliteten er skyhøy. Denne typen spesialøl er dessverre sjokkerende dyr, man må tåle opp mot 30 kr halvliteren.

Dårlig service?
Avslutningsvis: Jeg hadde lest en del om det dårlige nivået på servicen i Ungarn, et fenomen man kan oppleve i tidligere østblokkland. Men inntrykket ble totalt sett positivt:

På kaféer, barer og restauranter var stort sett servicen svært imøtekommende, hyggelig og effektiv. Riktignok måtte vi le litt av det evige maset om ting smakte godt under våre åtte retter hos Caviar & Bull, det var kanskje litt uproft, men opplevelsen min blir ikke dårligere av slike skjønnhetsflekker. Vi følte oss særdeles velkomne og ble tatt godt vare på, det er i min verden det eneste som teller.

Men på hotellet, og i de få butikkene vi var innom, var det annerledes. Ineffektivt, toppstyrt, lite fleksibelt og ekstremt frustrerende.

Konklusjonen er: Ikke dra til Budapest for å shoppe. Dra dit for å oppleve en vakker by i stadig utvikling, og for å spise og drikke særdeles godt for en svært overkommelig pris.

 

  •  
  •  
  •